”Det er som om rytmen og gleden kommer innenfra!”

Musikken stopper- det gjør ikke barnas danse- og læreglede !

Fra besøk ved døveskolen i Fianarantsoa.

Spontan danseglede - både med og uten musikk

Danseoppvisning med 10 døve barn er en spesiell opplevelse. Da mener jeg spesiell med positivt fortegn. 10 glade barn viser oss både innøvde og spontane dansetrinn. Det er 2 ting jeg spesielt legger merke til :

•   Barna er smilende og glade . Slett ikke tynget av sine utfordringer med manglende hørsel.
•   Selvom musikken stopper fortsetter barna dansen med minst like stor innlevelse!

Fornøyde elever ved døveskolen

Stolte dansere / elever

Det slår meg hvor ensartede vi har lett for å være i vår opplevelse av våre omgivelser. Når vi som hører får presentert dans og musikk , ja da forventer vi at dansen starter og slutter samtidig med musikken . For de døve barna derimot så er det den indre rytmen og fortellegleden som bestemmer når noe starter eller slutter. Det er som om rytmen og gleden kommer innenifra! Først synes jeg det er rart at barna bare fortsetter selv om musikken stopper, så smitter deres glede over på oss og vi bryter ut i spontan trampeklapp. Snart står både medelever, lærere og besøkende i felles applaus til de kreative barna  på oppvisningen. Det er virkelig gøy å komme på besøk til disse herlige døve barna.

Engasjert undervisning 

I tillegg til danseoppvisning får jeg oppleve god undervisning med engasjerte lærere. For barna er det en fantastisk opplevelse å bli forstått og å kunne kommunisere med hverandre. Hjemme i deres egen landsby er det mange som opplever at det er ingen eller veldig få å kommunisere med. Her på døveskolen får barna mulighet til å kommunisere , lære nytt , leke og å bo sammen . De får være med andre som deler deres livserfaring. Barna er i alderen 6 til 16 år og det er omtrent 70 barn ved skolen. Når vi kommer på besøk blir vi møtt av livsglade barn igang med dagens undervisning . Det slår meg umiddelbart at her er det godt å være. Etter en omvisning konkluderer jeg med følgende :

God orden utenfor klasserommet

•  Her er rent og ryddig. Både ute og inne.
•   Internatet har rene senger der det er godt å være for barna. Noen leker og kosebamser hjelper også.
•   Barna får god og variert undervisning.
•   Det er engasjerte lærere og skoleledere ved skolen.
•  Klasserommene er fint dekorert med bilder og elevarbeider. Vi ser hva barna har jobbet med og hva de skal lære.
• Skolen har en fin skolehage der barna kan lære å dyrke grønnsaker , frukt og blomster.
•  Barna har mulighet for å leke og  bedrive fysisk aktiviet

  

  Internat rom for barna - veldig rent og ryddig. Barna ønsker seg flere bamser og leker.

Undervisning av de eldre elevene. Læreren må dele klasserommet i 2 og ha en gruppe i hver avdeling.

For mange av disse barna er det nødvendig med stipend for å gå på skolen. Alternativet er enten å gå på en lokal skole der de ikke får hjelp, eller ingen skolegang i det hele tatt. I tillegg til stipend, trenger skolen hjelp til undervisningsmateriell. Dessuten trenger barna leker og mat. Mange av barna er små og det er vanskelig å være lenge borte fra familien. Da er det viktig å gå på en god skole og få den hjelpen man trenger!

Mange nye inntrykk får tankene til å vandre

Støtte til fattige og marginaliserte elever Prosjektnummer 623476

Graduation 2012 - 2013

I dag morges har det vært Graduation for alle elevene i Kindergarten på den amerikanske skolen hvor vår sønn Gabriel Prince er elev. Og som dere ser de får kapper og hatter akkurat som de store barna. Gabriel skal til høsten over i Kindergarten. Han er nå i PreK. Kindergarten blir som første klasse hjemme i Norge. Man lærer å lese, skrive og regne. Man har ikke leketid som hjemme i barnehagen, men sitter pent og skriver og gjør oppgaver. Pause kl 9.30 da er det snack tid og lunsj kl 12. Da kommer hushjelpene med varm mat til barna. Eller man kan bestille fra en restaurant og få levert. Det er enda 14 dager igjen til det er sommerferie.  Og Gabriel Prince gleder seg til ferie og besøk av; farmor, farfar, tante lotte, morfar, mormor, tante Jaja og onkel Arvid.

 

 

 

PreK synger en sang til de store barna.

 

Barna forteller hva de skal i ferien. Gabriel Prince sier her:" Goodbye Mrs Orolie and Mrs ZO"

 

Litt mere underholdning fra flotte barn.

 

Etterpå var det fest med kake, juice og kaffe til alle store og små. Gabriel Prince elsker kaker og kaller seg bare for "kakemonsteret". Han spiste han hele 5 stykker!

 

En fin start på dagen!

Vi skal lære av hverandre - inspirasjons tur for bedre praksis.

God praksis gir motivasjon og gode ideer!

Konsulenter , vertskap og besøk samlet foran skolen i Vohiposa. 

Når en har en skole som fungerer veldig godt, med god praksis og riktig fokus. Da er dette et eksempel til etterfølgelse. Når det så er en annen skole som har veldig mye å lære, ja da er det bare å legge sammen to og to. Som sagt så gjort. Skolen i Vohiposa funger veldig godt og skolen i Ambohamindroso har veldig mye å jobbe med(se tidligere blogger ) .Hva er vel da mer naturlig enn å gjennomføre en studietur?

Skolens kvinnelige rektor takker for besøket.

Sammen med  kollega Rasmus bestemte jeg meg derfor for å gjøre alvor av ideen som vokste frem. Med hjelp av hele teamet fikk vi laget en avtale for studiebesøk.Vi skulle legge tilrette for å ta med personell fra en skole på besøk til neste for felles utveksling av ideer. Som utlending blir den viktigste oppgaven å stille de riktige spørsmålene og å legge tilrette for mulighet til positiv endring. Det er ikke opp til oss å bestemme hva endringene skal bestå i. Derfor tok vi med oss 3 lærere på 4 dagers tur til pilot skolen vår i Vohiposa. Dette var vi veldig spente på , hvordan ville det bli å dra på tur med folk vi ikke kjente så godt. Hvor mye bagasje har de med, hva med mat osv ? Turen mellom skolene er en kjøretur på drøyt 5 timer på ganske bra vei. Vi hadde gitt beskjed til skolen om at vi kom kl. 08.00 - wasa tid! Dermed dukket vi opp på skolen kl. 07.55.  Der ble vi møtt av rektor med beskjed om at pastoren ikke hadde tid til å bli med og at lærerne ville være klare med bagasjen om 10 minutter. Etter litt småprating og lessing av bagasje var vi klare bare 45 minutter etter oppsatt tid.Til vår meget store overraskelse hadde våre gjester ganske lite bagasje. Hverken høner eller griser ble pakket på taket. Faktisk fikk vi alt inn i bilen siden de nå kun var 3 som skulle på tur. Det var rektor og 2 lærere.

Å ta på seg setebelte for første gang i sitt liv er ikke bare lett. Vi fikk se mange kreative forslag!

 Vi begynte avreisen med en lang bønn . Dette kan ofte være en meget god ide`, ikke minst med tanke på trafikk og vei bildet her på Madagaskar. Vi møter veldig mange forskjellige utfordringer langs veien. Det er huller, oksekjerrer, vanlige kjerrer , masse folk , havererte biler , biler som kutter svinger og farlige forbikjøringer for å nevne noe. Da er det godt å ha med hjelp og omtanke på veien .Et gassisk ortak sier "Izay tonga ihany no arahabaina" , som betyr omtrent "Det er bare den som kommer vel frem som blir hilset velkommen".

Skikkelig kaffe må vi ha på tur! Gassapparat var en spennende ny ting å observere.

Første stopp ble Antsiabe etter omtrent 1,5 time. Da var det innkjøp av lokale bakevarer. Veldig søte og veldig gode. Kjøreturen videre foregikk i nokså stille former. Vi utlendinger satt foran og pratet og lærerne satt bak og snakket stille. Men stemningen var god og spent. Det var helt tydelig at det var spennende å dra på tur. Etter en liten rådslagning ble vi enige om å spise lunch i Ambaostria. Rektor var godt kjent og ledsaget oss gjennom byen . Ved byens utkjørsel fikk vi beskjed om å stoppe. Et stort rosa / lilla bygg med "hotely" skilt. Her var det lokal restaurant. Jeg gikk inn og spurte servitøren hva de hadde. Hun hadde et fat med mat til andre gjester. Jeg sa at det så godt ut. Deretter gikk jeg på toalettet. Da jeg kom tilbake stod maten min på bordet. Jeg hadde tydeligvis bestilt! Kempe rask og god service. Ris med koteletter i saus smakte godt. Som tilbehør stod det som vanlig chili på bordet. Jeg tok klok av skade bare veldig lite på asjetten. Min kollega derimot tok rikelig. Jeg tror han angret litt på det. Erfaringen er å smake først før en krydrer selve maten. Siste økt gikk raskt og greit. Bare et par små stopp siden en av passasjerene ble bilsyk. Det ble en bra anledning til å koke kaffe langs veien. Medbragt stormkjøkken kom til sin rett

Til vår lettelse fant jeg greit frem til skolen i Vohiposa. Det er noe annet å kjøre selv enn å bare sitte på og avkjørselen fra veien kommer brått på og er ikke merket. Vi var ventet og ble ønsket velkommen av rektor ved skolen. Det var helt tydelig at det nå var hun som var sjefen i følget etter oss. Det var hennes skole som hadde noe å vise frem og de andre som var på besøk. Etter noen hilsener og gjensynsglede siden vi hadde vært der før , gikk vår tur videre til Fiarantsoa for skolebesøk der. Besøket ble dermed overlatt til seg selv sammen med samarbeids skolens peronale. Dette var en bevisst strategi da vi tror at en lærer best av hverandre. Da kunne de selv se og diskutere ideer på plassen . Ved avreise var vi spente på hvordan erfaringen fra denne utvekslingen av ideer ville fungere.

Vi dro til Fiarantsoa for oppfølging og skolebesøk. Dette kommer det beskrivelse fra i neste blogg. Etter 3 dager returnerte vi for å ta med besøket tilbake til deres egen skole. Vi ble møtt av en strålende opplagt forsamling. Både besøk og vertskap virket glade og fornøyde. Vi hørte ord som :

• Motivert / motiverende
• Mange nye ideer 
• Ønske om forandring
• Gjenvisitt
• Utveksling av god praksis

  

  Høytidelig bevis på gjennomført utveksling. Papirer er stemplet og underskrevet.

Det var en smilende og glad gjeng som satte seg i bilen og kjørte tilbake. Vi fikk mange lykkeønskninger , takketaler og hilsner på veien tilbake. Det hjalp også at vi kunne hilse fra felles kjente. Jeg er veldig spent på fortsettelsen av dette samarbeidet. Vil noen av ideene frembragt ved besøket bli satt ut i praksis. Kommer det til å bli konkrete endringer som en konsekvens av besøket? Det som ihvertfall er helt sikkert er at det ikke er siste gangen vi gjennomfører en erfaringsutveksling på denne måten. Gode ideer og god praksis er til for å deles!

Takk for turen. Tilbake ved egen skole med bagasjen full av nye ideer og forhåpentligvis vilje til gjennomføring.

Terje

Med vann og såpe får man gjort mye med felles innsats

Så er jeg tilbake ved  barneskolen i Ambohimandraso . Har stått opp klokka 5 for å komme meg tidlig ut av byen før trafikken blir for ille. Sammen med en kollega kjører vi nesten 2 timer i retning Antsirabe. Der blir vi møtt av en entusiastisk dugnads gjeng som er godt igang med arbeidet :

Flinke jenter gjør en innsats som et helt rengjøringsbyrå.

Så har vi vaska golvet ...

Rektor og lærer ved førskolen tar stor rengjøringen i klasserommet. 

Men, ikke bare gulvet. Vi har også vasket tak, vegger, møbler og utstyr. Absolutt alt ble tatt ut fra førskolen og 1.klasse. Foreldrene stilte opp og tok et par gode arbeidsøkter med skurekosten. I tillegg fikk vi hjelp av en hel 9. klasse. Utrolig mye søl, men også mye bra arbeide. På forhånd hadde jeg kjøpt inn endel såpe, koster , kluter og et spesial middel til å polere betong gulv. Alt kom til stor nytte og iløpet av 2 dager ble 4 klasserom total vasket. Masse skitt, støv, spindelvev , muselort osv. ble fjernet. Alt er rengjort , også møbler og materiell. Gardiner og annet stoff ble vasket. Inneluften er totalt forandret. Fra å rive i halsen når en kom inn kan en nå puste fritt og godt.  Dette kommer nå barna tilgode. Forhåpentligvis vil dette være varige endringer som barna får glede av i lang tid fremover.

Elevene hjelper til og skurer gulvet - det brukes ihvertfall nok såpe og vann.

Prosjektet jeg jobber i (Provert) støtter skolen med materialer til å forbedre skolen. Men, da må skolen selv bidra med arbeidsinnsats og stå på vilje. Kun med en betydelig innsats vil de kunne motta hjelp til innkjøp. Planen fremover er å gjøre noen forbedringer ved skolen :

• Bygge et enkelt toalett til barna - til nå benyttes det bøtter utenfor klasserommet.
• Nye avslapningsmadrasser og pedagogisk materiell
• Nye beholdere til avfall - til nå flyter søppelet fritt rundt skolen.
• Hjelp til å bygge ny lekeplass til barna.



Mye kan gjøres med mange hender og mye såpevann!



Elever vasker og leker blant møbler som er tatt ut for vasking. Skolegården er i svært dårlig stand og skal rustes opp på dugnad. 

• 

  Store og små elever hjelper til med å bære ut møbler. pulter og stoler skal foreldrene male. madrassene er så skitne og støvete at de må kastes. Nye er bestilt.
  
  
  

Det er flott å ta del i en så stor omveltning ved en skole. Viljen til endring er svært stor og entusiasmen smittende. Vi blir møtt av lærere , foreldre og elever som svært gjerne vil få en bedre hverdag . Da er det inspirende å jobbe sammen for en bedre hverdag for barn og voksne.

Elever vasker hyller og uteleker. Her håper vi å bygge ny lekeplass for førskole barna.

Neste punkt på programmet er å gjennomføre en inspirasjons tur til pilot skolen vår for å dele gode ideer.

Terje Evensen

17. Mai

17. Mai på Antsirabe

 

En flott dag med gudstjeneste, barnetog, deilig norsk buffet med laks, eggerøre, spekemat og potetsalat, leker for små og store, kaker og som avslutning deilig suppe hos familien Rønningen.

 

Vi hadde det alle sammen veldig hyggelig.  

 

 

Noen av de flotte norske barna er klare for å feire Norges nasjonaldag.

 

 

17. Mai tog må man også ha her på Madagaskar.

 

 

To gode venner

 

 

 

Julestjernene blomstrer til den store dagen!

 

Mor og datter

 

 

Gabriel Prince klar for 17. Mai

 

Terje og Rasmus

En danskes første 17. Mai feiring

 

Mathilde og Jofrid

 

 

Dagens talere

Arild Bakke - Generalkonsul og NMS representant

 

Mathilde Markhus Evensen

barnas tale 

 

Nydelig sang av

Rebekka og Norunn

Med blikk for de små ting - et spørsmål om verdighet!

Glade barn er igang med å rydde og vaske på skolen!

Når detaljene teller er det viktig å jobbe med både det vi ser og det vi ikke ser!

Fra prosjekt start ved barneskolen i Ambohimandraso - mellom Antanarivo og Antsirabe.

Av Terje Evensen 

Jeg har begynt på et delprosjekt ved skolene der vi jobber med det estetiske og med å fremme god helse for barna. Vi har startet spesielt med skolen i Ambohimandraso. Når jeg besøker skoler ser jeg ikke bare etter hvordan undervisningen foregår . Jeg ser også etter :

• Hvor mange barn er det i klasserommet(f.eks var det 68 elever i en mattetime )
• Hvordan ser møblene ut og hvordan er de plassert
• Er det rent i klasserommet
• Hvordan er inneluften
• Kan en se hva klassen jobber med i klasserommet - er det hengt opp noe en vil at barna skal lære
• Elevarbeider - tegninger , plakater , skulpturer , modeller osv.
• Hvordan ser det ut i skolegården
• Toalett forholdene - er det rent og med mulighet for å vaske hendene

Det har vært en sjokkerende opplevelse å besøke skoler som er veldig skitne både innvendig og utvendig. Der det aldri blir vasket og knapt nok kostes. Inneluften er dårlig og barna har ingen mulighet til å få vasket seg etter et besøk på et skittent toalett. Når så i tillegg skolegården er direkte farlig for barna , skjønner jeg at her må det gjøres noe raskt. Jobbing med pedagogiske metoder og annet skole fokus får vente. Her må vi bedre forholdene for barna. For meg er det et spørsmål om verdighet. Der en må gjøre det beste en kan utifra de mulighetene en har.Vi skal derfor fokusere på:

• Foreldre og elev deltagelse. Du har selv ansvar for å gjøre det beste ut av de mulighetene du har!
• Rengjøring - klasserommet skal være rent . Uten masse spindelvev og gammel skitt.
• Det skal luftes godt så ofte som mulig - inneluften er viktig for opplagtheten til barna.
• Det må slippes inn lys - hjelper ikke med vindu / åpning om det er lukket igjen med skodder.
• Blomster eller trær foran klasserommet / skolen.
• Søppeldunker tilgjengelig og en plan for å bli kvitt søppelet.
• Tilfredstillende toalett forhold - med mulighet for å få vasket hendene med såpe og vann.
• Møblering som er hensiktsmessig og hel.
• Pen dekorering i klasserommet og ved skolen. Gjerne med farger og gjenspeile det som skjer i klasserommet. 

Førskole barn. Pulter skal males og veggene vaskes eller males. Barna  skal også få mere materiell / hjelpemidler å jobbe med i timene. Jeg skal også jobbe med organisering og undervisning . Det er mye tavle undervisning og avskrift også for de minste.

Elever koster og"vasker " gulvet i klasserommet. Det benyttes en form for sagflis når en  koster / vasker , til slutt  smøres betong gulvet inn med stearin.

Fra å være en veldig skitten , mørk og lite oppløftende skole ved første besøk møter jeg stor endring allerede etter et par uker. Elevene er igang med å rydde og gjøre rent. Pastoren har i egenskap av å representere skoleeier gitt oss lov til å jobbe tett med skolen . Vi har derfor gått igang med et prosjekt for å gjøre skolen penere, sikrere og generelt bedre rustet til å huse 650 barn. Dette skal vi gjøre ved flere skoler , men det er viktig å starte på en plass der behov er stort. Vi begynner med førskolen og 1. klasse , altså med lokalene til de minste barna. Lærerne er svært glade for at vi ønsker å hjelpe dem med forholdene ved skolen. Det er tydelig at de lenge har ønsket å gjøre forandringer  uten helt å få til å gjøre noen endringer selv. Kanskje er det slik at man lett blir motløs og ikke klarer å se mulighetene når en føler oppgaven blir for stor.

Det er veldig stort behov for nye leker  - både ute og inne

Det er nå kalt inn til foreldre dugnad for å bedre forholdene til barna. Prosjektet jeg jobber med hjelper til med å skaffe materiell og arbeids redskap når det trengs. Skolen , elevene og foreldrene må selv :

• Vaske og  tørke støv også helt opp til taket og på vegger
• Male møbler og eventuelt veggene
• Koste og rydde i skolegården
• Kaste ødelagte ting
• Bygge leke apparater
• Bygge gjerder
• Skaffe undervisnings materiell 
• Plante og lage blomsterbed / krukker
• Lage søppeldunker og betjene dette
• Bygge et enkelt toalett bygg og lage rutiner for bruk av dette.

Toalettet er 2 bøtter utenfor klasserommet - vi håper å få bygget et enkelt  toalett til barna

Lekeplassen - her skal vi få bygget noen nye lekeapparater  og rydde vekk ting som  er farlig for barna. Steinene er plassert der slik at ingen skal bruke sklia når skolen er stengt. Ellers ligger steinene ved siden av, men fortsatt farlig!

Hvile og leke rommet for førskole barna. Her skal 50 barn hvile og leke! Vi starter med  en stor vask , bytter ut ødelagte madrasser og leker og skaffer noen nye ting å jobbe med for barna. Det viktigste i første omgang er å sørge for at lokalene er rene og ikke helseskadelige for barna. Foreldrene skal gjøre jobben sammen med oss på dugnad.

Befaring av skolebygget sammen med pastor, lærere og prosjekt kollega i Provert. Vi må først få godkjenning av skoleeier
 ( kirken ) for å begynne å jobbe ved en skole.

Glade elever skal koste og vaske klasserommet

1.trinn rydder og koster

Om en uke drar jeg tilbake . Da får vi hjelp av foreldrene til å vaske, rydde , male og bygge. Jeg har stor tro på at resultatet vil bli en lysere , mere oppløftende og bedre skole. Dette skal vi oppnå gjennom samarbeid og felles innsats. Noen ganger er det godt at det kommer noen utenifra og ser ting med nye øyne. At en også har blikk for de små ting, er i dette tilfellet helt nødvendig. Så får vi håpe at vi klarer å skape vilje til endring og varige resultater. 

Har du lyst til å hjelpe : Vi spurte lærerne hva de trenger . I tillegg til penger til skole drift , er det behov for : 

• Bamser til de minste barna
• Leker og pedagogisk materiell . Klosser , puslespill osv.
• Bøker
• Maling og tegnesaker
• Formingsmateriell
• Konkretiserings materiell 
• Klær og sko
• Sportsmateriell - baller osv.
• Uteleker

Så om du har lyst til å hjelpe , kanskje du har noen bamser ,leker eller klær til overs.

 Eller du kan gi penger til prosjektene : 

Støtte til fattige og marginaliserte eleverProsjektnummer623476

Ved å støtte dette prosjektet bidrar du til at de aller fattigste får støtte til utdanning og dermed grunnlag for en bedre framtid.

Bistand MadagaskarProsjektnummer623000

Madagaskar 29.april 2013

Terje Evensen, Provert og NMS Madagaskar

Taste the World

 

Taste the World

American school of Antananarivo

Vi har i dag vært med på Taste the World på den amerikanske skolen hvor barna våre er elever.

Dette er en årlig aktivitet på skolen. Det er veldig mange nasjonaliteter på skolen vel 30 og

de aller fleste stilte med mat fra hjemlandet. Alle jobber gratis denne dagen,

arrangører, musikere og all mat ordner vi selv. All inntekt går til ulike hjelpe organisasjoner og humanitert arbeid her i byen. NMS er i år med i trekningen om å få støtte til skolearbeid.

 

Norsk mat må det være. Eplekake, kringler, boller med rosiner, vafler og grøt. Sistnevnte var det faktisk ingen som ville smake på..... det endte med at vi ga grøten til de gassiske vaktene som hadde brukt lang tid på å rigge til dette for oss foreldre. De er veldig glade i grøt og spiste opp alt sammen.  

 

 

Mathilde i full sving med å selge vafler!

Honorin og Vola.

Våre gode hjelpere i hverdagen kom også innom. Mange gode kaker ble

 kjøpt inn til Vola sine tre flotte barn.

 

Mathilde og Jofrid er klare til å selge.

 

Tusen takk til Jofrid.

Hun har gjort en super jobb med å forbrede vår norske deltagelse i Taste the World. Hun har bakt flotte bolle, laget kringler og eplekaker. Uten deg hadde ikke dette vært mulig å få til.

 

Tusen takk for super innsats!