Hei alle sammen!
Det har skjedd mye den siste uken. Vi ønsker nå å dele med dere hvordan vi har hatt det i det siste.
Sist uke dro vi på kombinert jobb og feriereise til Mahajanga. Vi gledet oss alle sammen til en uke med sol, bad og jobb. Vi skulle se nærmere NMS sine diakoni og Provert prosjekter, skrive rapporter og sende til alle våre flotte givere i norge.
Første dagen fikk vi en flott omvisning på sykehuset ved Shalom senteret i Mahajanga. Dette sammen med en norsk gruppe som var på tur til Madagaskar. Ett bra sykehus med gode leger. Ettermiddag brukte vi ved bassenget.
Natt til onsdag 15 oktober våknet Mathilde for så å oppdage at Ipaden som lå på puten var borte. Hun vekket oss og vi oppdaget raskt at døren var åpen og mange ting var borte. Det hadde altså vært noen i rommet mens vi alle lå å sov. Vaktene ble tilkalt og de oppdaget noen av tingene våre som klær og papirer under ett tre ikke så langt unna. Men vi mistet mye som datamaskiner, kamera, telefoner, penger, klær og en del andre ting. Politiet ble tilkalt og det ble skrevet rapporter og mange turer til ulike politi stasjoner. Ingen har våknet i løpet av den natten. Men Terje så noen lys og noen som gikk rundt i leiligheten uten at han klarte å avverge dette ei heller å våkne skikkelig opp. Mathilde hørte også noen utenfor rett før dette hendte. Men sovnet raskt igjen. Både politiet og de som hjalp oss mistenkter at det ble brukt gass slik at vi ikke skulle våkne under ranet. De kaller denne gassen Big Boss.
Vi var alle uvelle denne morningen. Kvalme, vondt i hodet, svimmel og hostet. Derfor tyder alle tegn på at vi ble gasset denne natten. Vi ble alle sjekket på sykehuset.
Vi flyttet derfra til ett annet hotel på andre siden av byen. Her bodde vi i en leilighet i andre etage.
Igjen natt til lørdag skjedde det samme en gang til. Vi våknet kl 05 for så å oppdage at mobilen som lå på nattbordet var borte. Terje for inn i stuen for bare å oppdage at dessverre hadde vi blitt ranet igjen mens vi sov. De hadde nå fått med seg alt de ikke fikk med seg første gangen. Igjen ble vaktene tilkalt for igjen å finne papirer og pass slengt rundt i gaten utenfor hotellet. Igjen våknet barna og var kvalme og hadde vondt i magen. Vi var også tunge i hodet og utrolig trette. Antagelig var det igjen brukt gassen for at vi ikke skulle våkne under ranet. Det ene vinduet på soverommet var åpent og det var fingeravtrykk og fotspor ved vinduet. Dette vinduet var lukket da vi la oss til å sove.
Mathilde og jeg kom oss hjem med fly samme morning mens Terje og Gabriel kjørte hjem. De hadde med seg to fra Shalom til å passe på at det var trygt å kjøre.
Det er ingen mistenkte i denne saken. Og etter som vi blir fortalt er det veldig vanlig at tyvene kommer tilbake for å ta det de ikke får med seg første gangen. Men det er usikkert om det skjedde her eller om vi ble utsatt for to uavhengige ran. Det er mange spørsmål vi stiller oss nå men dette vil vi nok aldri få svar på.
Vi har som dere nok forstår ikke hatt det så bra etter dette. Men har fått god hjelp av alle rundt oss. Alle fra NMS både her og i Norge stiller opp for oss og hjelper så god de kan.
Vi har også hatt samtler med norsk psykolog og vil ha flere samtaler denne uken. Barna får god hjelp på skolen.
Men vi er klart preget av det som har hendt alle sammen. Men vi tar en dag av gangen.
Nå er det å ordne med alle forsikringspapirer slik at vi kan få kjøpt oss nye datamaskiner og andre ting som ble stjålet. Desverre er alle bilder som lå på kamera og datamaskine blitt borte og dette er selvfølgelig veldig trist å miste. Men vi har hverandre, ingen ble fysisk skadet. Og det er jo det viktigste av alt for oss.
Vi er ikke blitt redde for å bo på Madagaskar. Og vi ønsker nå å fortsette arbeidet for NMS.
Takk til alle som har støttet oss denne uken!
