Presentasjon av Norge

Norge som tema!

 

Vår flotte gutt Gabriel Prince 6 år er elev ved den Amerikanske skolen i Antananarivo. Han går nå i Kindergarten, noe som tilsvarer første klasse hjemme i Norge. Her lærer de bokstaver, å lese, regne, har musikktimer hver dag ja alt som trengs for en god skolestart.

 

Den siste måneden har de hatt tema "Hvor kommer vi fra". Alle elevene i klasse har lagd en presentasjon om landet de kommer fra. Det er mange nasjonaliteter ved skolen, over 30 men våre barn er de eneste som kommer fra Norge.

 

Sist uke var det Gabriel Prince sin tur til å presentere landet sitt. Han gjorde en strålende jobb og fortalte både om Norge og litt om Sør Afrika. Han hadde lagd en flott plansje med bilder fra livet i Norge. Barnas foreldre skulle være med denne dagen og evt. hjelpe litt til.

 

 

Gabriel Prince er klar og peker og forteller og ikke minst er vi stolte av hvor flott han klarte det på engelsk. Vel ett år på skolen her og han prater utrolig god engelsk. Tenk han kunne ingenting når han kom bortsett fra yes og no !

 

 

" her er jeg på kanotur " forteller Gabriel Prince

 

Vi hadde med ett par norske plagg. Og Gabriel forteller ivrig om mønsteret på disse.

 

 

Barna fikk stille spørsmål etter Gabriel Prince var ferdig med sin presentasjon. Noen hadde aldri sett fjell, noen som går på ski eller hørt om den utrolige solen som aldri gikk ned! Det som imponerte mest var nok hvor langt borte det var fra Madagaskar.

Klasserommet

 

Man kunne også ta med seg en smakebit fra landet man kommer ifra. Og Gabriel Prince fikk velge helt fritt. Han tenkte ikke lenge for hva er vel mere norsk enn kanelboller! I hvert fall var det kanelboller som minnet vår sønn mest om Norge. Noen syntes dette var veldig godt mens andre var mere skeptiske. Men alltid hyggelig å få noe ekstra på skolen.

 

Vi er veldig stolte av gutten vår!

 

Ny skole - nye muligheter

Velkommen til oss - vi gleder oss til å få ny skole og skolegård med mulighet til lek

Bygging av ny skole i Bara området ved Ankaboka - mellom Ihosy og Tulear. Bistand gjennom utdanning!

Elever foran den nye skolen som bygges

"Grønne skoler i Bara " er et prosjekt for skoleutvikling i lite utviklede områder. Prosjektet har foregått i 17 år nå og går inn i en ny fase. Fra å bruke lokale materialer til å bygge med , er man nå iferd med å satse på bedre kvalitet og holdbarhet i det man bygger nytt.Dette bla. fordi man har erfart at lavkostnads bygg ofte har svært kort varighet før det trengs omfattende utbedringer. Det hjelper lite at noe er billig i første omgang, dersom det bare holder 1 -2 år før det må utbedres. For å forstå dette området og hvordan vi bedre kan jobbe her, dro jeg på landsbybesøk til Ankaboka. For å komme dit må en først følge nasjonalvei nr 7 forbi Isalo nasjonalpark og så kjøre omtrent 1.5 timer videre. Derfra er det omtrent en time på dårlig vei for å komme frem til landsbyen. For meg som bor i hovedstaden betød det en lang reise med bil på omtrent 15 timer.  Det bor  et par hundre barn som gjerne vil gå på skole i landsbyen. Problemet er at skolen er blitt ødelagt av tyfonene og er ikke lenger mulig å benytte. Det er derfor laget en provisorisk skole i kirken der barn kan få deres undervisning. Dette er på ingen måte noen optimal løsning. Det er vanskelig for læren å undervise mange barn samtidig fra kirkebenkene. Dette har medført at det er et enda høyere frafall fra skolegang enn normalt i landsbyen.

Noen av de eldste barna får undervisning i landsbyens kirke

Undervisning i kirken - den gamle skolen er ødelagt av tyfonen

Vi møter leder for foreldregruppen ved skolen. Han forteller ivrig om skolen de er iferd med å konstruere. Den er stor med 2 store klasserom og skolegården er kjempe stor. Her vil det være mulighet for mange barn å gå på skole. Foreldrene har jobbet hardt og godt sammen i flere år for å oppnå dette. Sammen med kirken har de hatt møter og planlagt. De har sendt søknad om utviklingsstøtte til den nye skolen. Grønne skoler i Bara og Provert har bidratt med bla. midler til å bygge taket. Nå har man håp om å også få støtte til å få bygget en skikkelig brønn slik at barna kan få vann på skolen. Dessuten ønsker man å få til en god skolehage og da trengs det mye vann. Landsbyskolen i Ankaboka jobber nå for å bli en pilot skole for grønne skoler. Det skal satses på både teoretisk og praktisk undervisning. Barna skal lære både boklig lærdom og praktiske ferdigheter de kan benytte direkte i  deres liv. Da må de lære å dyrke og høste, om dyr og planter. Foreldregruppen legger vekt på at barna skal gå på skole for å lære ny kunnskap og kanskje kunne få flere valgmuligheter for deres liv.  Det er en stor utfording at barna slutter tidlig å gå på skolen for å begynne å jobbe praktisk. Da enten hjemme eller med jord / kveg. Etter 10 års alder slutter de fleste, så et av målene med den nye skolen er å oppnå at barna fortsetter lenger på skolen. Spesielt jentene slutter tidlig for å hjelpe til hjemme eller for å stifte egen familie.

Befaring av de nye skolen sammen med reperesentanter fra foreldrene, kirken, landsbyen , prosjektet og barna

Praktisk helse lære ute

Foreldregruppen har nå jobbet hardt sammen med lærerne, presten og kirken. Alle i landsbyen har deltatt. De har ryddet en kjempe stor plass som skal være skolegården. Den er like stor som en full fotballbane med løpebane og tribune rundt. Her har man begynt å bygge ny skole. Det skal komme et utendørs klasserom, skolehage, brønn og lekeplass. Det meste gjøres på dugnad. Nå skulle man igang med å lage gjerde rundt området. Da kunne det brukes trestokker fra et spesielt tre som slår rot og lager et stabilt gjerde på kort tid. Et gjerde er veldig viktig, bla. på grunn av alle kuene forlkene i landsbyen har. Kuer er svært viktig i kulturen og en stor rikdom. Men, de er også store dyr som  en ikke skal gå fritt rundt på skolegården.

Ny skole under konstruksjon - her blir det 2 klasserom og plass til 100 elever

Barn foran den nye skolen - skolegården blir kjempe stor med mange muligheter

Det er oppløftende å se hvor langt bistands pengene rekker når landsbyen selv bidrar med mye materialer og alt arbeidet. En får gjordt veldig mye for nokså lite penger. Grønne skoler og Provert kanaliserer endel bistandspenger fra den norske stat. Da er det viktig at midlene blir brukt på noe som hjelper. Jeg skal i tiden fremover jobbe med lærerne og rådgiverne med å fylle den nye skolen her med liv og mange barn. Da er det viktig at det ikke bare fortsettes å tenke og jobbe på samme måten som man alltid har gjordt. Når ønsket er at barna skal lære mere og flere barn skal gå på skolen lenger, ja da må det tenkes i nye baner. Jeg møtte lærere som underviste på samme måte for 4 elever som for 50. Det tenkes veldig tradisjonelt. Klasserom skal se ut på en spesiell måte for det har de allttid gjordt. Å undervise ute er ikke vanlig. På en skikkelig skole sitter man på rekke og læreren underviser ved tavlen. Så , får vi se om det er mulig å endre holdning til hvordan læreren kan arbeide. Jeg jobber nå for at den nye skolen møbleres anderledes. Med stor forskjell melllom de to klasserom og et klasserom ute i skolegården. Da kan lærerne bytte på å bruke de ulike læringsstedene iløpet av dagen. Forhåpendtligvis er det mulig å bidra til en bedre og mere variert skolegang for barna her på Ankaboka og andre steder på Madagaskar. Jeg regner med at det kommer til å trengs tålmodighet og pågangsmot for å se resultater. Så , kanskje om 5 år vil jeg se at ihvertfall noe er endret til det bedre ved skolene jeg jobber med.

Underskrift av dokumenter for å sikre videre bistands støtte til del 2 av prosjektet. Mange underskrifter og tett oppfølging må til for ønsket resultat.

Med krokodiller på skolevei

Hvordan sende barna til skolen når de må over en elv full av krokodiller?

På befaring av mulig anløpssted for "skolebåt" sammen med folk fra 3 landsbyer, grønne skoler Bara og Provert

Et besøk i området til grønne skoler Bara inneholder mange elementer. Det er nå bare omtrent halvparten av skolene som kan besøkes nogenlunde trygt på grunn av sikkerhets situasjonen i området. De skolene jeg fikk besøkt nå er de to lettest tilgjengelige som man kan nå greit med bil mellom Ihosy og Tulear. Skolen i Tsingilofolo har grønne skoler og Provert jobbet med i endel år. Skolegården er veldig ren og pen. Skolebygningen er ganske bra , selvom det er mye å jobbe med på organisering av klasserommet og undervisningen. Dette skal jeg arbeide med videre med sammen med deres pedagogiske veileder.Det viktigste spørsmålet  gjaldt hvordan få flere av barna til å komme på skolen og få undervisning. Problemet var todelt :

• Endel av barna må krysse en elv som er full av krokodiller. Disse barna går nå ikke på skolen siden brua er ødelagt og de har ingen skole i sin egen lille landsby. 
• Barna slutter på skolen etter noen få år. Jentene for å jobbe i huset eller stifte familie og guttene for å jobbe med oksene eller å dyrke jorda.

  

  Vannet går i flomperiodene høyere opp enn der vi her  står ved det gamle brostedet. krokodillene gjemmer seg under vannet 

Landsbyene ligger ganske tett , det er omtrent 4 km mellom 3 landsbyer. Elven med krokodillene skiller landsbyene fra hverandre og det er langt å gå for å gå rundt. For å løse problemet var det derfor kalt inn til landsbymøte i forbindelse med vårt besøk. Eneste post på programmet var å løse problemet med barnas skolegang. Det var 4 mulige løsninger:

• Drepe alle krokodillene 
• Bygge ny skole slik at det var en skole på hver side av elven
• Bygge bro
• Anskaffe båt til å frakte elevene over elven

  

  Hvordan skal disse barna få en sikker skolevei?

Å drepe alle krokodillene var ikke en god løsning fant man raskt ut , ikke forenlig med natur og miljø bærekraftig tenkning. Når det gjaldt broa, så var det en mulighet. Men , det var allerede forsøkt 2 ganger og en ny bro ville måtte være stor og solid. Vannet stiger over 10 meter i syklon og regnetiden og ødelegger lett en bro. Å bygge en ny skole var ikke så lett, det må nemlig være minst 10 km mellom landsbyene for å kunne få støtte til ny skole. Dessuten ønsket landsbyene helst at barna skulle kunne ha et større miljø og en god skole. De fleste syntes derfor det var bedre med en skole enn flere små. Da stod man igjen med forslaget om å anskaffe en båt , helst i aliminium. Dette syntes alle ville være en bra løsning. Bare krokodillene ikke kunne bite hull i båten , var det ok.

Landsbymøte for å finne en mulig løsning på problemet : Hvordan få barna på skolen når det er krokodiller i elven på skoleveien

Landsbybeboerne og oss i prosjektet fant det så best å ta en befaring og se på en mulig løsning. Ved det gamle brostedet kunne vi se ved selvsyn at det ville måtte lages en profesjonell stor bro. Antagelig en bro  med stål konstruksjon for å kunne bli stor og sterk nok til å tåle påkjenningene fra vann , vind og falne trær osv. Møtedeltagerne ville så gjerne se hvor det kunne være best å bruke en båt. Elven hadde et sted hvor den gikk fra å være et elveløp til å dele seg i tre. Der ville alle barna fra de 3 stedene kunne møtes og fraktes til og fra skolen.  Vi ble derfor raskt enige om at en båt på dette stedet ville være en god løsning. For å realisere dette trengs det litt midler for å kunne kjøpe en solid båt. Søknad om støtte ble derfor undertegnet og behandles i nærmeste fremtid. Det blir spennende å se om bistand kan brukes til å løse et praktisk problem med et godt formål. Å gi flere barn mulighet til en god skolegang.  Så får vi jobbe videre med utfordringen å holde barna på skolen når de først har begynt.

Ivrige barn på skolebenken , skrivetime

Utlendingen lager kaffe - dagens underholdning er reddet!

Vi prøver å lære bort en ny lek med nye baller - litt forvirring må vi regne med

Nå blir det lek med ny fotball 

Takk for besøket - kom gjerne tilbake

Undervisningstime om helse 

I gassisk kultur er det veldig vanlig med gaver. Vi tok derfor med oss den mest populære av alle gaver når vi jobber med barn. Baller og karameller. Jubelen var derfor stor når en fotball og en basketball ble delt ut. Leken var i full gang iløpet av 2 sekunder. Men, barna og læreren var også veldig ivrige etter å lære noen leker de kunne bruke. Jeg benyttet derfor anledningen til å lære bort noen ball leker. Lek er et godt internasjonalt språk som bygger bro over kultur og språk forskjeller.Så får det heller stå sin prøve at det var noen regler som falt bort i iveren ette å prøve noe nytt.

Skolejenter med ny basketball