Juleforestilling ved ASA

Den amerikanske skolen i Antananarivo hadde i dag juleforestilling. Det er enda en uke igjen på skolen før juleferie.  Det er alltid veldig hyggelig med nydelig barnesang og fine dekorasjoner.

 

I år kom også selveste nissen på besøk og alle barnas fikk fortelle hva de ønsket seg til jul.

Gabriel Prince visket i øret til nissen så ikke veit vi hva han har ønsket seg eller hva nissen kommer med i år! Vi får bare vent og se hva som dukker opp........

 

Neste uke er vi klare for enda en juleforestilling da med de store barna!

 

Vi gleder oss allerede nå!

 

 

 

 

Alle barna fra 2,5 år til 6 år samlet for å hilse på Nissefar!

 

 

Presentasjon av Norge

Norge som tema!

 

Vår flotte gutt Gabriel Prince 6 år er elev ved den Amerikanske skolen i Antananarivo. Han går nå i Kindergarten, noe som tilsvarer første klasse hjemme i Norge. Her lærer de bokstaver, å lese, regne, har musikktimer hver dag ja alt som trengs for en god skolestart.

 

Den siste måneden har de hatt tema "Hvor kommer vi fra". Alle elevene i klasse har lagd en presentasjon om landet de kommer fra. Det er mange nasjonaliteter ved skolen, over 30 men våre barn er de eneste som kommer fra Norge.

 

Sist uke var det Gabriel Prince sin tur til å presentere landet sitt. Han gjorde en strålende jobb og fortalte både om Norge og litt om Sør Afrika. Han hadde lagd en flott plansje med bilder fra livet i Norge. Barnas foreldre skulle være med denne dagen og evt. hjelpe litt til.

 

 

Gabriel Prince er klar og peker og forteller og ikke minst er vi stolte av hvor flott han klarte det på engelsk. Vel ett år på skolen her og han prater utrolig god engelsk. Tenk han kunne ingenting når han kom bortsett fra yes og no !

 

 

" her er jeg på kanotur " forteller Gabriel Prince

 

Vi hadde med ett par norske plagg. Og Gabriel forteller ivrig om mønsteret på disse.

 

 

Barna fikk stille spørsmål etter Gabriel Prince var ferdig med sin presentasjon. Noen hadde aldri sett fjell, noen som går på ski eller hørt om den utrolige solen som aldri gikk ned! Det som imponerte mest var nok hvor langt borte det var fra Madagaskar.

Klasserommet

 

Man kunne også ta med seg en smakebit fra landet man kommer ifra. Og Gabriel Prince fikk velge helt fritt. Han tenkte ikke lenge for hva er vel mere norsk enn kanelboller! I hvert fall var det kanelboller som minnet vår sønn mest om Norge. Noen syntes dette var veldig godt mens andre var mere skeptiske. Men alltid hyggelig å få noe ekstra på skolen.

 

Vi er veldig stolte av gutten vår!

 

Ny skole - nye muligheter

Velkommen til oss - vi gleder oss til å få ny skole og skolegård med mulighet til lek

Bygging av ny skole i Bara området ved Ankaboka - mellom Ihosy og Tulear. Bistand gjennom utdanning!

Elever foran den nye skolen som bygges

"Grønne skoler i Bara " er et prosjekt for skoleutvikling i lite utviklede områder. Prosjektet har foregått i 17 år nå og går inn i en ny fase. Fra å bruke lokale materialer til å bygge med , er man nå iferd med å satse på bedre kvalitet og holdbarhet i det man bygger nytt.Dette bla. fordi man har erfart at lavkostnads bygg ofte har svært kort varighet før det trengs omfattende utbedringer. Det hjelper lite at noe er billig i første omgang, dersom det bare holder 1 -2 år før det må utbedres. For å forstå dette området og hvordan vi bedre kan jobbe her, dro jeg på landsbybesøk til Ankaboka. For å komme dit må en først følge nasjonalvei nr 7 forbi Isalo nasjonalpark og så kjøre omtrent 1.5 timer videre. Derfra er det omtrent en time på dårlig vei for å komme frem til landsbyen. For meg som bor i hovedstaden betød det en lang reise med bil på omtrent 15 timer.  Det bor  et par hundre barn som gjerne vil gå på skole i landsbyen. Problemet er at skolen er blitt ødelagt av tyfonene og er ikke lenger mulig å benytte. Det er derfor laget en provisorisk skole i kirken der barn kan få deres undervisning. Dette er på ingen måte noen optimal løsning. Det er vanskelig for læren å undervise mange barn samtidig fra kirkebenkene. Dette har medført at det er et enda høyere frafall fra skolegang enn normalt i landsbyen.

Noen av de eldste barna får undervisning i landsbyens kirke

Undervisning i kirken - den gamle skolen er ødelagt av tyfonen

Vi møter leder for foreldregruppen ved skolen. Han forteller ivrig om skolen de er iferd med å konstruere. Den er stor med 2 store klasserom og skolegården er kjempe stor. Her vil det være mulighet for mange barn å gå på skole. Foreldrene har jobbet hardt og godt sammen i flere år for å oppnå dette. Sammen med kirken har de hatt møter og planlagt. De har sendt søknad om utviklingsstøtte til den nye skolen. Grønne skoler i Bara og Provert har bidratt med bla. midler til å bygge taket. Nå har man håp om å også få støtte til å få bygget en skikkelig brønn slik at barna kan få vann på skolen. Dessuten ønsker man å få til en god skolehage og da trengs det mye vann. Landsbyskolen i Ankaboka jobber nå for å bli en pilot skole for grønne skoler. Det skal satses på både teoretisk og praktisk undervisning. Barna skal lære både boklig lærdom og praktiske ferdigheter de kan benytte direkte i  deres liv. Da må de lære å dyrke og høste, om dyr og planter. Foreldregruppen legger vekt på at barna skal gå på skole for å lære ny kunnskap og kanskje kunne få flere valgmuligheter for deres liv.  Det er en stor utfording at barna slutter tidlig å gå på skolen for å begynne å jobbe praktisk. Da enten hjemme eller med jord / kveg. Etter 10 års alder slutter de fleste, så et av målene med den nye skolen er å oppnå at barna fortsetter lenger på skolen. Spesielt jentene slutter tidlig for å hjelpe til hjemme eller for å stifte egen familie.

Befaring av de nye skolen sammen med reperesentanter fra foreldrene, kirken, landsbyen , prosjektet og barna

Praktisk helse lære ute

Foreldregruppen har nå jobbet hardt sammen med lærerne, presten og kirken. Alle i landsbyen har deltatt. De har ryddet en kjempe stor plass som skal være skolegården. Den er like stor som en full fotballbane med løpebane og tribune rundt. Her har man begynt å bygge ny skole. Det skal komme et utendørs klasserom, skolehage, brønn og lekeplass. Det meste gjøres på dugnad. Nå skulle man igang med å lage gjerde rundt området. Da kunne det brukes trestokker fra et spesielt tre som slår rot og lager et stabilt gjerde på kort tid. Et gjerde er veldig viktig, bla. på grunn av alle kuene forlkene i landsbyen har. Kuer er svært viktig i kulturen og en stor rikdom. Men, de er også store dyr som  en ikke skal gå fritt rundt på skolegården.

Ny skole under konstruksjon - her blir det 2 klasserom og plass til 100 elever

Barn foran den nye skolen - skolegården blir kjempe stor med mange muligheter

Det er oppløftende å se hvor langt bistands pengene rekker når landsbyen selv bidrar med mye materialer og alt arbeidet. En får gjordt veldig mye for nokså lite penger. Grønne skoler og Provert kanaliserer endel bistandspenger fra den norske stat. Da er det viktig at midlene blir brukt på noe som hjelper. Jeg skal i tiden fremover jobbe med lærerne og rådgiverne med å fylle den nye skolen her med liv og mange barn. Da er det viktig at det ikke bare fortsettes å tenke og jobbe på samme måten som man alltid har gjordt. Når ønsket er at barna skal lære mere og flere barn skal gå på skolen lenger, ja da må det tenkes i nye baner. Jeg møtte lærere som underviste på samme måte for 4 elever som for 50. Det tenkes veldig tradisjonelt. Klasserom skal se ut på en spesiell måte for det har de allttid gjordt. Å undervise ute er ikke vanlig. På en skikkelig skole sitter man på rekke og læreren underviser ved tavlen. Så , får vi se om det er mulig å endre holdning til hvordan læreren kan arbeide. Jeg jobber nå for at den nye skolen møbleres anderledes. Med stor forskjell melllom de to klasserom og et klasserom ute i skolegården. Da kan lærerne bytte på å bruke de ulike læringsstedene iløpet av dagen. Forhåpendtligvis er det mulig å bidra til en bedre og mere variert skolegang for barna her på Ankaboka og andre steder på Madagaskar. Jeg regner med at det kommer til å trengs tålmodighet og pågangsmot for å se resultater. Så , kanskje om 5 år vil jeg se at ihvertfall noe er endret til det bedre ved skolene jeg jobber med.

Underskrift av dokumenter for å sikre videre bistands støtte til del 2 av prosjektet. Mange underskrifter og tett oppfølging må til for ønsket resultat.

Med krokodiller på skolevei

Hvordan sende barna til skolen når de må over en elv full av krokodiller?

På befaring av mulig anløpssted for "skolebåt" sammen med folk fra 3 landsbyer, grønne skoler Bara og Provert

Et besøk i området til grønne skoler Bara inneholder mange elementer. Det er nå bare omtrent halvparten av skolene som kan besøkes nogenlunde trygt på grunn av sikkerhets situasjonen i området. De skolene jeg fikk besøkt nå er de to lettest tilgjengelige som man kan nå greit med bil mellom Ihosy og Tulear. Skolen i Tsingilofolo har grønne skoler og Provert jobbet med i endel år. Skolegården er veldig ren og pen. Skolebygningen er ganske bra , selvom det er mye å jobbe med på organisering av klasserommet og undervisningen. Dette skal jeg arbeide med videre med sammen med deres pedagogiske veileder.Det viktigste spørsmålet  gjaldt hvordan få flere av barna til å komme på skolen og få undervisning. Problemet var todelt :

• Endel av barna må krysse en elv som er full av krokodiller. Disse barna går nå ikke på skolen siden brua er ødelagt og de har ingen skole i sin egen lille landsby. 
• Barna slutter på skolen etter noen få år. Jentene for å jobbe i huset eller stifte familie og guttene for å jobbe med oksene eller å dyrke jorda.

  

  Vannet går i flomperiodene høyere opp enn der vi her  står ved det gamle brostedet. krokodillene gjemmer seg under vannet 

Landsbyene ligger ganske tett , det er omtrent 4 km mellom 3 landsbyer. Elven med krokodillene skiller landsbyene fra hverandre og det er langt å gå for å gå rundt. For å løse problemet var det derfor kalt inn til landsbymøte i forbindelse med vårt besøk. Eneste post på programmet var å løse problemet med barnas skolegang. Det var 4 mulige løsninger:

• Drepe alle krokodillene 
• Bygge ny skole slik at det var en skole på hver side av elven
• Bygge bro
• Anskaffe båt til å frakte elevene over elven

  

  Hvordan skal disse barna få en sikker skolevei?

Å drepe alle krokodillene var ikke en god løsning fant man raskt ut , ikke forenlig med natur og miljø bærekraftig tenkning. Når det gjaldt broa, så var det en mulighet. Men , det var allerede forsøkt 2 ganger og en ny bro ville måtte være stor og solid. Vannet stiger over 10 meter i syklon og regnetiden og ødelegger lett en bro. Å bygge en ny skole var ikke så lett, det må nemlig være minst 10 km mellom landsbyene for å kunne få støtte til ny skole. Dessuten ønsket landsbyene helst at barna skulle kunne ha et større miljø og en god skole. De fleste syntes derfor det var bedre med en skole enn flere små. Da stod man igjen med forslaget om å anskaffe en båt , helst i aliminium. Dette syntes alle ville være en bra løsning. Bare krokodillene ikke kunne bite hull i båten , var det ok.

Landsbymøte for å finne en mulig løsning på problemet : Hvordan få barna på skolen når det er krokodiller i elven på skoleveien

Landsbybeboerne og oss i prosjektet fant det så best å ta en befaring og se på en mulig løsning. Ved det gamle brostedet kunne vi se ved selvsyn at det ville måtte lages en profesjonell stor bro. Antagelig en bro  med stål konstruksjon for å kunne bli stor og sterk nok til å tåle påkjenningene fra vann , vind og falne trær osv. Møtedeltagerne ville så gjerne se hvor det kunne være best å bruke en båt. Elven hadde et sted hvor den gikk fra å være et elveløp til å dele seg i tre. Der ville alle barna fra de 3 stedene kunne møtes og fraktes til og fra skolen.  Vi ble derfor raskt enige om at en båt på dette stedet ville være en god løsning. For å realisere dette trengs det litt midler for å kunne kjøpe en solid båt. Søknad om støtte ble derfor undertegnet og behandles i nærmeste fremtid. Det blir spennende å se om bistand kan brukes til å løse et praktisk problem med et godt formål. Å gi flere barn mulighet til en god skolegang.  Så får vi jobbe videre med utfordringen å holde barna på skolen når de først har begynt.

Ivrige barn på skolebenken , skrivetime

Utlendingen lager kaffe - dagens underholdning er reddet!

Vi prøver å lære bort en ny lek med nye baller - litt forvirring må vi regne med

Nå blir det lek med ny fotball 

Takk for besøket - kom gjerne tilbake

Undervisningstime om helse 

I gassisk kultur er det veldig vanlig med gaver. Vi tok derfor med oss den mest populære av alle gaver når vi jobber med barn. Baller og karameller. Jubelen var derfor stor når en fotball og en basketball ble delt ut. Leken var i full gang iløpet av 2 sekunder. Men, barna og læreren var også veldig ivrige etter å lære noen leker de kunne bruke. Jeg benyttet derfor anledningen til å lære bort noen ball leker. Lek er et godt internasjonalt språk som bygger bro over kultur og språk forskjeller.Så får det heller stå sin prøve at det var noen regler som falt bort i iveren ette å prøve noe nytt.

Skolejenter med ny basketball

Hvor mange måter kan et bord plasseres på ?

"Slik har vi aldri satt bordene våre før!"

Fra lærer trening i Fiarantsoa og Vohiposa

Gruppearbeid og helt ny måte å sette opp bord / stoler i klasserommet

Så var det avgårde på tur igjen med Provert teamet . Vi dro til Fiarantsoa og til Vohiposa. Stort sett på ganske bra veier , bare noen få steder der det er bedre å kjøre uteom enn på veien. Oppdraget denne gangen var å arrangere planleggingsdager for lærere i området. Tema var to delt :

• Hvordan kombinere et tema ( spesielt natur og miljø) med undervisningen i alle fag.
• Bruk av klasserommet i undervisning. Hvilke ytre faktorer påvirker barnas læring.

  

  Pedagogiske rådgivere og lærere i Fiarantsoa. Gruppearbeid om tema på veggen.

Jeg fikk gleden av å holde min første tale / innledning på gassisk. Må vel si at det gikk sånn passe, godt å ha en god kollega som kan tolke og supplere. Trykk på feil bokstav kan f.eks medføre at ord eller mening blir et helt annet. Alikvel var det en god opplevelse å gjennomføre et opplegg på et språk deltagerne er fortrolige med. Merket at respekten og kontakten økte betrakelig med bruken av deres eget språk. Det er derfor bare å fortsette å lære seg språket, selv om det er en utfording eller ti.

Jeg snakket om klasserommet og hva som påvirker barnas mulighet til å lære mest mulig i timen. Vi snakket om ytre faktorer slik som :

• Antall elever i klasserommet - 50 barn eller mer er ikke uvanlig
• forstyrrelser  - barn som leker utenfor eller tak som ikke er tett med vann som drypper 
• stoler / bord som vipper osv.
• At det er for varmt eller kaldt - spesielt at barn blir trøtte når det er varmt var et problem
• Vinduer uten glass slik at vinden blåser inn og papirer blir blåst vekk
• For lite lys 
• Plassering av bord og stoler
• osv.

Jeg fokuserte også mye på viktigheten av å bruke veggene til undervisning. Det å la tema i undervisningen gjenspeiles i hva vi henger opp på veggene. Lærerne var ikke så veldig vandt til å bruke veggene i undervisningen. Stort sett var veggene tomme og hvite. Men, det var en ny og spennende tanke å henge opp ting barna skulle lære på veggen. Eller å la tema en har jobbet med gjenspeiles i det som henger på veggen. Gjerne arbeider barna har laget. Dette var nye tanker som det vil kreve oppfølging og lang tid å innføre. Men, lærerne ved Ivory , Vohiposa , døve skolen i Fiaratsoa og 3 andre skoler ville gjerne prøve dette. Det blir derfor aktuelt å komme tilbake og fortsette det påbegynte arbeidet. Spesielt pilot skolen i Vohiposa er det lett å inntrodusere nye ting . I tillegg introduserte jeg et opplegg hvor en lar arbeidsmåten man skal jobbe med bestemme utformingen på bord / stoler og plasseringen av disse. Det intr.var å observere at de fleste lærerne aldri hadde forsøkt å virkelig tenke slik. Bord var stort sett plassert i rekke og undervisningen foregår fra tavlen. Å jobbe i grupper og la dette bestemme plasseringen av bordene var en fremmed tanke. Vi fant over 10 måter å plassere de samme bordene. Noen metoder var kjent og andre ikke . Vi brukte derfor endel tid på å jobbe med fordeler og ulemper ved hver enkelt måte. 

• på rekke , som en buss (taxi brousse - lokal mini buss)
• 2 og 2 eller 3 og 3
• Som en "U"
• i små grupper - kan gjøres på mange måter
• i store grupper
• ingen bord?
  
  

  

  Fordeler og ulemper ved hver enkelt måte å sette opp bord / stoler på 

Det som overrasket meg veldig mye var at det var først at når vi testet dette i praksis at deltagerene virkelig forstod poenget og ble virkelig ivrige. Kan jo også selvfølgelig ha noe med at det er lettere med praksis enn teori når språkforståelsen ikke er helt på topp. Ihvertfall , så endte vi med å teste alle måtene vi fant på å sette stoler og bord. Gassiske bord i klasserom er bord og stoler som henger sammen . To og to elever sitter sammen. Dette gir endel muligheter og begrensninger. Bordene tar endel plass så spesielt det å sitte i "U" var det ikke plass til . Ihvertfall ikke om en bare hadde en rekke. Men, det å lage grupper gikk veldig fint. Jegstartet så introduksonen av andre pedagogiske modeller enn tavle undervisning. Dette må jeg nok jobbe videre med i månedene fremover.Pedagogisk nytenkning er viktig for skolene på Madagaskar.

Ny oppslagstavle- veggen var faktisk for hard for å bare spikre inn.

Praktisk pedagogisk arbeid - gruppearbeid med undervisningsmateriell til tema arbeid

Nylaget materiell til bruk på barneskolen for å vise barna hva de har ansvar for denne dagen. Feie gulvet i klasserommet, feie toalettet , ordne i skolehagen eller feie / rydde  i skolegården. Alt laget av gjenbruks materiell , f.eks platen til min sønns bursdagskake.

Etter inredning av klasserommet gikk vi videre til tema og gruppe arbeid. Vi introduserte måter å henge opp arbeider på. Det enkle er ofte det beste, så 2 lister og en stråmatte gjorde nytten som oppslagstavle.

Henger opp oppslagstavle - stråmatte og lister

Endel av lærerne uttrykte stor iver etter å teste ut nye måter å organisere klasserommet på. Samt å benytte varierte undervisningsmetoder alt etter hva de jobbet med i klassene. Det som gjorde meg noget betengt var at flere læere uttrykte skepsis til at de fikk lov å jobbe anderledes. Ihvertfall måtte de få tillatelse av skolens ledelse først - rektor. Vi måtte derfor sette bordene tilbake på plass før vi forlot klasserommet. Så får vi se om det er mulig å komme tilbake og trene videre på å variere undervisningen for bara. Målet er som alltid at barna skal lære mest mulig på skolen og opleve en god skolegang!

Ikke brenn fremtiden vår

Fra 75 års jubileum ved Vohiposa skole - miljø dager med karneval , prosesjon og konserter.

Prosesjon med paroler og kostymer gjennom byen for å reklamere for  skolen -"ikke brenn fremtiden vår".Dette sikter til grillkull produksjonen som er så vanlig på Madagaskar der svært mye skog blir brent ned.

Et jubileum må feires skikkelig. Vohiposa skole (omtrent 8 mil før en kommer til Fiarantsoa ) feiret 75 års jubileum. Jeg var invitert og repersenterte viktige samarbeidspartnere. Skolen er en pilot skole for prosjektet jeg jobber i og det var viktig å delta. Offesielle myndigheter både i landsbyen og regionen var også representert. Siden tema var miljø ,så kom bla.miljø og utdannings ansvarlige i regionen. Hvert år har skolen en festival med karneval. Dette året var det altså jubileum som skulle markeres skikkelig.

Karneval gjennom gatene i landsbyen med vogn og kostymer

Barna på skolen kledde seg ut og laget prosesjon gjennom gatene i landsbyen. Dette ble gjort for å reklamere for skolen. Det er intern kniving om elevene mellom den lutherske og den katolske skolen. Å ha flest elever gir stor presisje i landsbyen. For øyeblikket er det flest elever ved den Lutherske skolen, noe de er meget stolte av. Noe av grunnen tror jeg at er det samme som vi ser når vi kommer på besøk. Her er det vilje til endring og forbedring. Hver gang vi kommer er det noe nytt. Vi kommer med et forslag eller en ide`. Skolen bearbeider så forslagene og gjør dem til sine egne. Rektor er veldig flink til å tilpasse til lokale forhold. Forholdene er enkle og de har lite ressurser på alle måter. Men, med kreativitet og samarbeid får de til veldig mye.

Foreldre og landsby beboere på forestilling ved skolen

Danseshow med barna på skolen ble laget som en forestilling med ulike typer dans fra forskjellige steder i landet. I tillegg var det sang og "moteshow". Utkledning der man kledde seg ut som det motsatte kjønn var spesielt populært. Skolen inviterte foreldre , familie og resten av landsbyen til å komme for å se på . Det kostet litt penger og alle ble oppfordret til å gi litt til skolen. Faktisk kom det inn ganske mange penger på dette og på en stor konsert  som ble arrangert sammen med foreldrene.  Inntektene går til utbedringer av skolen og til bedre skole materiell.

Danseoppvisning og utkledning

Det  ekstra flotte med å jobbe med skolen i Vohiposa er at de viser en stor vilje til endring. Hver gang vi kommer er det noe nytt eller en forbedring. Lærere , foreldre og elever viser ekte engasjement for sin lokale skole. Sammen får de til veldig mye. Da er det også givende å bidra til ytterligere utvikling ved skolen og i nærmiljøet.

Danseshow på flott nylaget scene.

Noen dager er tøffere enn andre.

Livet på som misjonær på Madagaskar er både spennende, flott, lærerikt, har mange utfordringer og mange triste skjebner vi må forholde oss til. De siste par ukene har det vært ett par tøffere dager for oss her. Mennesker som hjelper oss i hverdagen og som vi også har blitt så glade i har opplevd stor sorg. Flotte mennesker som ikke har så mye hverken penger eller materielle ting.

 

Denne flotte mannen hjelper oss i hverdagen med å holde hagen i orden, vasker bilen og ikke minst er han vaktmann. Han er alltid smilende og blid. Leker med Gabriel på trampolinen, spiller fotball og leker/passer på Mona hunden vår.   Han har vært vår nærmeste nabo i flere måneder før han og familien flyttet sammen  med hans svigermor ett lite stykke

 unna her vi bor.

Jeg har fått tillatelse til å bruke å bruke dette bilde.

 

Denne mannen har opplevd å miste sønnen sin pga. sykdom for bare knapt ett par uker siden. Det var andre pinsedag og han var på jobb her hos oss. Familien kommer og forteller at sønnen er veldig syk og må på sykehuset. Han får derfor penger til taxi av oss. Bare fem minutter etterpå kommer en av de andre vaktene for å ta over vakten hans. Han kommer gråtende inn porten og gir meg en god og lang klem. Han hadde akkurat fått tlf. om at den lille gutten døde før han kom til sykehuset. Det var så uendelig trist for oss alle sammen. Gutten har vært vår nærmeste nabo og har også noen ganger vært med faren på jobb. Gutten ble bare 1,5 år. Knapt ett par timer etter gutten døde kom faren tilbake hit til oss. Han trengte noen å prate med og dele alle følelsene med. Det var godt å kunne holde rundt hverandre og dele sorgen. Han fortalte at gutten hadde hatt feber i 3 dager før han døde.

 

Her på Madagaskar er tradisjonen at man går på kondolanse besøk når slike ting skjer. Dagen etterpå dro derfor NMS vikarierende representant, en representant fra kontoret og jeg på kondolanse besøk. Dette er veldig annerledes enn hvordan man gjør det hjemme i Norge. Den avdøde ligger i rommet mens familien sitter rundt. Vi synger en salme, ber en bønn og gir en konvolutt med penger til familien. Det var helt klart veldig tøft å se den lille nydelige gutten ligge der pent pyntet på ett bord. Men samtidig fint å få tatt farvel på en god måte.

 

En storebror på 4 år har mistet en flott liten bror.

***

 

 I dag kom en av hushjelpene våre gråtende og fortalte at ett nært familiemedlem hadde dødd i natt. En ung familiefar med små barn er gått bort så alt for tidlig. Også dette akutt sykdom. Det ble en tøff start på dagen sammen med en ung kvinne som så sårt trengte omtanke og nærhet. 

Sekoly Mahatamana - Hvordan lage en vennligere skole

Når vi ikke har , ja da lager vi det selv.
Fra lærerhøyskolen i Fandriana , SFM

Studenter lager kalender til bruk i undervisningen . Pappkartonger er bra materiale.

Hva gjør man når man ikke har utstyr til å bruke i undervisningen? Jo, da lager man det selv med materialer en kan få. Jeg dro derfor rundt til noen butikker og fikk fatt i papp. Flasker samler jeg sammen selv . Det meste kan benyttes når kreativiteten er stor. Med litt billig lokal maling som vanligvis benyttes til å farge kurver, ja da er man klar til å lage undervisningsmateriell.

Jeg dro derfor tilbake til lærerhøyskolen sammen med mine kolleger i Provert. Vi skulle jobbe med miljø, læringsmiljø og hvordan bedre sammenhengen i undervisningen. Målet er å få en bedre sammenheng i undervisningen mellom teori og praksis. Samt å gjøre skolene sunnere, hyggeligere , triveligere og bedre for barna. For å nå disse målene ba vi studentene komme med forslag om hva som kan gjøres . De foreslo spesielt :

Student med gruppearbeid for en vennligere skole

• Plante trær, blomster og ha skolehage med grønnsaker. Blomsterbed foran klasserommene.
• Bruke søppelkasse i skolegården og i klasserommene.
• Skikkelig toalett som er rent og med mulighet for å vaske hendene med såpe.
• Tilgang på rent drikkevann.
• Rene klasserom med frisk luft.
• Skolegård med plass til ballspill og lek. 
• Skilt som forteller hvor en finner det forskjellige på skolen.
• Bilder og dekorasjoner i klasserom og korridorer.

  

  Vi lager enkle bøker om planter og vekster

Studentene jobbet i grupper og viste stor kreativitet når det gjelder forslag til forbedringer ved skolene. Spesielt var de opptatt av toalettforhold og idrett. Å ha rene omgivelser uten søppel var også viktig. I tillegg syntes mange grupper at det er viktig med lyse klasserom med mulighet for lufting. Vi hadde alle 100 studentene på kurs over 2 dager. Det var tydelig at det var mange ting studentene ønsket å forbedre både på egen skole og ved skoler de visst om. Mange skoler er veldig skitne, triste , det lekker når det regner , det er ingen plass for ballspill og toalett forholdene er mildt sagt ekle. Godt da at studentene har jobbet med hva som kan gjøres. Da gjenstår bare å sette forslagene ut i praksis der studentene kommer i praksis og jobb. Vilje til endring var det ihvertfall lett å fornemme.

Jeg jobbet også med studentene vedr. dekorasjon i klasserommet. Poenget er at det skal være en sammenheng mellom hva en ser og hva elevene skal lære eller har lært. Tradisjonelt er det ingen ting på veggene i klassrommene på Madagaskar. Unntakene er for de aller yngste elevene og i noen tilfeller spesial skoler for f.eks døve. Jeg jobbet derfor sammen med studentene med konkrete ting å lage i et klasserom. Vi laget derfor :

• Bokstaver og tall
• Kalender
• Tegninger / dekorasjoner med sammenheng i undervisningen.
• Måter å lage felles arbeid med utgangspunkt i et emne.
• Måter å organisere klasserommet. Ikke alltid nødvendig å sitte på rekke og rad foran tavlen.
• Måter å organisere undervisningen . Ikke alltid læren som skal skrive på tavlen og elevene gjenta det læreren sier.

Felles gruppearbeid med tema "planter og vekster"

Studentene viste veldig stor kreativitet i arbeidet. Spesielt var det mange som likte å tegne. Men, tanken om å bruke dette i undervisningen var litt ny. Ihvertfall var det mange som gjerne ville utrykke seg gjennom tegning. Kreative evner er det godt å ha. Vi laget også flotte små bøker om et emne i fagplanen. Dette likte studentene spesielt godt og mange bøker ble veldig flott dekorert. Slike ting sa studentene selv at de gjerne ville gjøre sammen med elevene når de skulle bli lærere ved en av barneskolene.

Terje

”Det er som om rytmen og gleden kommer innenfra!”

Musikken stopper- det gjør ikke barnas danse- og læreglede !

Fra besøk ved døveskolen i Fianarantsoa.

Spontan danseglede - både med og uten musikk

Danseoppvisning med 10 døve barn er en spesiell opplevelse. Da mener jeg spesiell med positivt fortegn. 10 glade barn viser oss både innøvde og spontane dansetrinn. Det er 2 ting jeg spesielt legger merke til :

•   Barna er smilende og glade . Slett ikke tynget av sine utfordringer med manglende hørsel.
•   Selvom musikken stopper fortsetter barna dansen med minst like stor innlevelse!

Fornøyde elever ved døveskolen

Stolte dansere / elever

Det slår meg hvor ensartede vi har lett for å være i vår opplevelse av våre omgivelser. Når vi som hører får presentert dans og musikk , ja da forventer vi at dansen starter og slutter samtidig med musikken . For de døve barna derimot så er det den indre rytmen og fortellegleden som bestemmer når noe starter eller slutter. Det er som om rytmen og gleden kommer innenifra! Først synes jeg det er rart at barna bare fortsetter selv om musikken stopper, så smitter deres glede over på oss og vi bryter ut i spontan trampeklapp. Snart står både medelever, lærere og besøkende i felles applaus til de kreative barna  på oppvisningen. Det er virkelig gøy å komme på besøk til disse herlige døve barna.

Engasjert undervisning 

I tillegg til danseoppvisning får jeg oppleve god undervisning med engasjerte lærere. For barna er det en fantastisk opplevelse å bli forstått og å kunne kommunisere med hverandre. Hjemme i deres egen landsby er det mange som opplever at det er ingen eller veldig få å kommunisere med. Her på døveskolen får barna mulighet til å kommunisere , lære nytt , leke og å bo sammen . De får være med andre som deler deres livserfaring. Barna er i alderen 6 til 16 år og det er omtrent 70 barn ved skolen. Når vi kommer på besøk blir vi møtt av livsglade barn igang med dagens undervisning . Det slår meg umiddelbart at her er det godt å være. Etter en omvisning konkluderer jeg med følgende :

God orden utenfor klasserommet

•  Her er rent og ryddig. Både ute og inne.
•   Internatet har rene senger der det er godt å være for barna. Noen leker og kosebamser hjelper også.
•   Barna får god og variert undervisning.
•   Det er engasjerte lærere og skoleledere ved skolen.
•  Klasserommene er fint dekorert med bilder og elevarbeider. Vi ser hva barna har jobbet med og hva de skal lære.
• Skolen har en fin skolehage der barna kan lære å dyrke grønnsaker , frukt og blomster.
•  Barna har mulighet for å leke og  bedrive fysisk aktiviet

  

  Internat rom for barna - veldig rent og ryddig. Barna ønsker seg flere bamser og leker.

Undervisning av de eldre elevene. Læreren må dele klasserommet i 2 og ha en gruppe i hver avdeling.

For mange av disse barna er det nødvendig med stipend for å gå på skolen. Alternativet er enten å gå på en lokal skole der de ikke får hjelp, eller ingen skolegang i det hele tatt. I tillegg til stipend, trenger skolen hjelp til undervisningsmateriell. Dessuten trenger barna leker og mat. Mange av barna er små og det er vanskelig å være lenge borte fra familien. Da er det viktig å gå på en god skole og få den hjelpen man trenger!

Mange nye inntrykk får tankene til å vandre

Støtte til fattige og marginaliserte elever Prosjektnummer 623476