Verdens beste julegave!

Nydelige lille Mathias er nå endelig blitt en del av vår familie. 

Vi er lykkelige foreldre, storesøster og storebror. 

En bedre julegave er det vel ikke mulig å få!!!

Familien er komplett med 3 fantastiske barn. 

Lykken er stor!!!

Livet går videre!

Hei alle sammen!

Det har skjedd mye den siste uken. Vi ønsker nå å dele med dere hvordan vi har hatt det i det siste.

Sist uke dro vi på kombinert jobb og feriereise til Mahajanga. Vi gledet oss alle sammen til en uke med sol, bad og jobb. Vi skulle se nærmere NMS sine  diakoni og Provert prosjekter, skrive rapporter og sende til alle våre flotte givere i norge.

Første dagen fikk vi en flott omvisning på sykehuset ved Shalom senteret i Mahajanga. Dette sammen med en norsk gruppe som var på tur til Madagaskar. Ett bra sykehus med gode leger. Ettermiddag brukte vi ved bassenget.

Natt til onsdag 15 oktober våknet Mathilde for så å oppdage at Ipaden som lå på puten var borte. Hun vekket oss og vi oppdaget raskt at døren var åpen og mange ting var borte. Det hadde altså vært noen i rommet mens vi alle lå å sov. Vaktene ble tilkalt og de oppdaget noen av tingene våre som klær og papirer under ett tre ikke så langt unna. Men vi mistet mye som datamaskiner, kamera, telefoner, penger, klær og en del andre ting. Politiet ble tilkalt og det ble skrevet rapporter og mange turer til ulike politi stasjoner. Ingen har våknet i løpet av den natten. Men Terje så noen lys og noen som gikk rundt i leiligheten uten at han klarte å avverge dette ei heller å våkne skikkelig opp. Mathilde hørte også noen utenfor rett før dette hendte. Men sovnet raskt igjen. Både politiet og de som hjalp oss mistenkter at det ble brukt gass slik at vi ikke skulle våkne under ranet. De kaller denne gassen Big Boss.

Vi var alle uvelle denne morningen. Kvalme, vondt i hodet, svimmel og hostet. Derfor tyder alle tegn på at vi ble gasset denne natten. Vi ble alle sjekket på sykehuset.

Vi flyttet derfra til ett annet hotel på andre siden av byen. Her bodde vi i en leilighet i andre etage.
Igjen natt til lørdag skjedde det samme en gang til. Vi våknet kl 05 for så å oppdage at mobilen som lå på nattbordet var borte. Terje for inn i stuen for bare å oppdage at dessverre hadde vi blitt ranet igjen mens vi sov. De hadde nå fått med seg alt de ikke fikk med seg første gangen. Igjen ble vaktene tilkalt for igjen å finne papirer og pass slengt rundt i gaten utenfor hotellet. Igjen våknet barna og var kvalme og hadde vondt i magen. Vi var også tunge i hodet og utrolig trette. Antagelig var det igjen brukt gassen for at vi ikke skulle våkne under ranet. Det ene vinduet på soverommet var åpent og det var fingeravtrykk og fotspor ved vinduet. Dette vinduet var lukket da vi la oss til å sove.

Mathilde og jeg kom oss hjem med fly samme morning mens Terje og Gabriel kjørte hjem. De hadde med seg to fra Shalom til å passe på at det var trygt å kjøre.

Det er ingen mistenkte i denne saken. Og etter som vi blir fortalt er det veldig vanlig at tyvene kommer tilbake for å ta det de ikke får med seg første gangen. Men det er usikkert om det skjedde her eller om vi ble utsatt for to uavhengige ran. Det er mange spørsmål vi stiller oss nå men dette vil vi nok aldri få svar på.

Vi har som dere nok forstår ikke hatt det så bra etter dette. Men har fått god hjelp av alle rundt oss. Alle fra NMS både her og i Norge stiller opp for oss og hjelper så god de kan.

Vi har også hatt samtler med norsk psykolog og vil ha flere samtaler denne uken. Barna får god hjelp på skolen.

Men vi er klart preget av det som har hendt alle sammen. Men vi tar en dag av gangen.

Nå er det å ordne med alle forsikringspapirer slik at vi kan få kjøpt oss nye datamaskiner og andre ting som ble stjålet. Desverre er alle bilder som lå på kamera og datamaskine blitt borte og dette er selvfølgelig veldig trist å miste. Men vi har hverandre, ingen ble fysisk skadet. Og det er jo det viktigste av alt for oss.

Vi er ikke blitt  redde for å bo på Madagaskar. Og vi ønsker nå å fortsette arbeidet for NMS.

Takk til alle som har støttet oss denne uken!

Du er spesiell!

Alle er spesielle - spesielt DU! Dette lærte deltagerne som ble kurset i programmet "Den gode Samaritan". 

Deltagere på kurs ved sykepleierhøyskolen i Antsirabe. Det deltok representanter fra  ulike diakonale prosjekter , grunnskoler, spesialskoler, lærerhøyskole, sykepleierskole og landbruksskoler.

Materiell til bruk i opplegget : flipchart med bilder, lærerveiledning, elevbok og foreldrehåndbok.

Alle er spesielle , uansett styrker og svakheter. Vi er alle skapt i Guds bilde og med gode og dårlige sider. Det er ikke hvorvidt vi er fattige eller rike, friske eller syke, har jobb eller ikke, er gode i sport eller ikke osv. som avgjør om vi er viktige individer . Alle har en egenverdi uavhengig av styrker og svakheter.

Kvinnelige lærere synger sang om at "Du er unik" med dans og begelse til

 Aktiv og deltagende undervisning om viktige emner i livet er viktig.

"Den gode samaritan" er et undervisnings og informasjons program om HIV/ Aids, helse, samliv, menneskeverd og menneskelig utvikling . Til dette er det laget materiell og undervisningsopplegg. For å lære dette arrangerte vi flere kurs for lærere, diakoni arbeidere og ungdomsledere nå i slutten av august. Til dette var vi så heldige at vi kunne få grunnleggeren av programmet, Konstanse Raen til å komme til Madagaskar. Sammen med Bibelselskapet på Madagaskar ble det så arrangert 3 kurs. På det første kurset deltok også en leder fra kongo. Hun måtte desverre reise hjem av familiære årsaker etter kurset i Antanarivo. Tilsammen 120 personer deltok på kursene. Det var ungdomsledere, diakoniarbeidere, helsearbeidere, lærere ,leger ,prester og frivillige i organisasjoner og kirker. Myndighetene deltok også på et av kursene med den nye "førstedamen" , som var svært intr. i programmet . Hun har fokus på helse og undervisning, så dette passet veldig godt. Vi er spente på om det kan bli et godt samarbeide med representanter for den nye regjeringen når det gjelder spesielt barn, helse og utdanning.

Grunnlegger av opplegget Konstanse Raen forklarer hvordan immunforsvaret normalt virker som en paraply til å beskytte oss mot smitte , slik paraplyen beskytter oss mot regndråpene.

Jeg har veldig stor tro på dette opplegget , som er konkret og enkelt å bruke. Nå er det også kommet med en foreldremanual. Dermed ligger alt til rette for at materiellet kan benyttes både til skolebarn, ungdom og foreldre. Vi inviterte derfor representanter for alle skoletypene vi jobber med . Dessuten inviterte jeg diakoniprosjekter som jobber med fattige barn, helse, unge mødre etc. Responsen var overveldende positiv. Fra skolesektoren satte vi fokus på internatskolene på ett kurs og grunnskoleutdanningen på neste kurs. Det å møtes fra flere ulike målgrupper på samme opplegg fungerte veldig godt. Nye kontakter og allianser ble dannet. For mange av deltagerne ble det å snakke sammen på tvers av posisjon, institusjon og kirke tilhørighet en svært nyttig opplevelse. Helse arbeidere kan komme på skolene og der treffe mange flere av barn eller ungdom som trenger oppfølging enn de gjør ved å ha et lite lokalt kontor der folk må komme til dem. Erfaringen fra f.eks et fattigdomsprosjekt kan overføres til andre grupper et annet sted. Dermed lærer man av andres erfaring til beste for den enkeltes helse og læretilbud.

Ivrige deltagere bruker drama i undervisningen - her er det historien om David og Goliat som skal dramatiseres

Opplegget med "Den gode Samaritan" er både tverrfaglig og tverrkirkelig. Det brukes i over 20 land i Afrika sør for Sahara. For skolesektoren legger vi spesielt vekt på at programmet benytter seg av variert undervisning :

• Lærer i rolle - læreren må gi av seg selv , ikke bare snakkes selv.
• Dramatisering - Emner i programmet dramatiseres av elevene.
• Gruppearbeid - elevene må bidra og jobbe sammen.
• Sanger og dans - både til å vise tema og til å få variasjon i opplegget.
• Lærestoff - elevene lærer om ting de trenger i livet for å leve sammen.
• Materiell - det er laget et fullstendig lærer og elev materiell ferdig til bruk.
• Aktiv metodikk - elever og lærere må delta sammen.
• Emnene er lette å tilpasse målgruppen.
• Passer både for barn og ungdom - vi har brukt det med alle fra  9 - 18 år 

  

  Ivrige deltagere instruerer hverandre.For noen av deltagerne var dette en ny erfaring å jobbe så mye sammen med andre hvoro ingen var leder og hadde fasiten på rett og gal måte å gjøre noe på.

  
  

Et veldig spennende nybrotsarbeide her på Madagaskar er innføringen av programmet med syn eller hørsels problematikk. Det å bruke programmet for døve / hørselshemmede eller blinde / svaksynte barn ikke forsøkt noe annet sted. Siden dette er en gruppe vi jobber mye med gjennom den lutherske kirken her, ble representanter for spesial skolene spesielt invitert til å delta. Alle døve og alle blindeskolene kom  og nå er arbeidet igang med å tilpasse programmet til barn med syns eller hørsel problemer. Ved skolestart nå i oktober skal alle spesial skolene teste ut programmet "Den gode samaritan". Tibakemeldingene vil danne grunnlag for hvordan programmet kan tilpasses barn med spesielle behov i mange Afrikanske land. Mange av de ordinære skolene vi jobber med har også barn med spesielle behov inkludert i vanlige klasser. For disse skolene vil opplegget også bli benyttet nå ved skolestart . Motivasjonen er høy og intressen for å bruke opplegget ser ut til å være godt tilstede. Dette gjelder både ved grunnskolene, spesialskolene, lærerskolen, sykepleierskolen, landbruksskolene og ved de sosiale prosjektene. Det blir spennende å følge arbeidet videre. Det internasjonale Bibelselskapet følger utviklingen av programmet på Madagaskar tett og er veldig intr. i å høste av våre er faringer. 

Undertegnede sammen med grunnlegger av opplegget  "Den gode samaritan", leder og ped. leder for utdanning i kirken , rektor ved blinde og døveskolen i Antsirabe.

Individuell plan for individuelt barn

”Tekniker Tahina Patrick er blind og holder innlegg om integrering. Han har studert integrering i Uganda med støtte fra Provert. Han snakket om samfunns basert rehabilitering og inkluderende utdannelse”

Seminar om ”TIDLIG INNSATS ”(Early intervention) for døve/tunghørte og blinde / svaksynte barn i skolene. 


Det er vanskelig å få et barn når man mangler endel av det grunnleggende barnet trenger. Det blir ikke lettere om barnet også har et handicap.

Blinde /Synshemmede og døve /hørselshemmede  er en gruppe som ofte blir overlatt til seg selv på Madagaskar. Mange av disse barna må klare seg som best de kan i lokalsamfunnet uten tilfredstillende mulighet for å  kommunisere med hverken familie , venner eller andre. Andelen som går på skole er veldig lav.   Det offentlige skoletilbudet er generelt utilfredstillende på Madagaskar. Løsningen har i stor grad vært å få kirker og organisasjoner til å drive med utdanning for de som myndighetene ikke klarer å gi et godt tilbud til.

Det er mange ulike organisasjoner som tilbyr utdannelse til barn på Madagaskar. Den gassisk lutherske kirke (FLM) er en stor organisasjon i så måte, med 300 skoler.  Av disse er 7 rene døveskoler og 5 blindeskoler. I tillegg til dette jobbes det mye med inkludering i den lokale skolen. Disse skolene skal være kompetanse sentre for grunnskolene(centre de competanse) når det gjelder blinde / svaksynte og døve/hørselshemmede.
Utdanningsprogrammet Provert arrangerte 23- 26,april en stor konferanse om inkluderende undervisning på Lovasoa Cross Cultural Centre . Det deltok 85 personer fra forskjellige typer skoler og organisasjoner. Sammen jobbet man i 3 dager med å kartlegge dagens praksis , hva man kan gjøre for å bli enda bedre og planer for veien videre når det gjelder inkluderende undervisning. Til nå har man konsentrert seg om blinde og døve elever ved spesialskolene. Dessuten er det nå endel svaksynte / blinde og hørselshemmede/ døve som får tilpasset undervisning på deres lokale skole. På konferansen ble det diskutert å utvide tilbudet til å også gjelde fysisk handikappede. Dette var det stor enighet om at ville være en naturlig utvidelse av arbeidet. Dessuten skal man i tiden fremover øke innsatsen ovenfor barn med lærevansker og lettere psykiske handicap. Spesielt tilrettelegging for at handikappede barn får mulighet til å følge undervisningen er det høyaktuelt å utvide innsatsen i forhold til.

Deltagerne på seminaret om inklusjon , fotografert på basketball banen utenfor Lovasoa

På konferansen var det følgende deltagere:
Spesialskoler for døve og blinde – FLM skoler
Lærerhøyskolen SFM
Grunnskoler fra FLM som har døve / hørselshemmede eller binde/svaksynte elever inkludert
Katolske grunnskoler som har døve / hørselshemmede eller binde/svaksynte elever inkludert
Reformerte / pinsevenn skoler
Statlige skoler
Handicap internasjonal
Unicef
FFL – utdanningsdepartementet til FLM
Provert teamet

NB : Myndighetene på meget høyt nivå var påmeldte , men meldte avbud i siste liten. Det var utnevnt ny regjering bare noe nfå dager før og ny kurs skulle leggges for skole sektoren før de kunne tillate seg å delta på noen konferanse eller møte med aktører i skolesektoren. Det ble lovet å delta på fremtidige samlinger og møter.

Å arbeide med inkludering reiser mange spørsmål:
Inkludering av hvem og hvorfor?
Hva er best for individet?
Inkludering for alle?
Skal alle ha samme rettigheter?
Inkludering som teori – et prosjekt – en filosofi
Det ble presisert at inkludering foregår på minst 3 nivåer
1. Individuell
2. Institusjonell – skole ,kirke, organsisasjonsliv ,  lokalsamfunn osv.
3. Nasjonal / offentlig

Spesialskolene presiserte sterkt at det nå var et økt fokus på utadrettet aktivitet. Det er opprettet flere team som har til oppgave å oppsøke lokalsamfunnene og finne barna i sitt nærmiljø som har behov for kartlegging for spesielle behov. Barn med handikapp eller problemer blir ofte gjemt bort eller ikke sendt på skole på Madagaskar.  Det er derfor satt igang et prosjekt som kalles ”Early intervention”  (tidlig innsats). Dette prosjektet er i startfasen og man ønsker å utvide dette slik at flere barn kan få den tilpassede hjelpen de trenger. Når barna så blir funnet , ofte med hjelp av lokale helse, kirke eller skole personell, er det viktig med raskt innsats . Jo tidligere barna og deres famili får hjelp , jo bedre. Prosjektet søker å få startet tilpassningen og hjelpen allerde fra 3 års alder. Da er det en trinnvis innsats:
1. Finne barnet m f.eks hørsel eller syns utfordringer
2. Helse sjekk og spesial sjekk ofr grad av f.eks syns eller hørselshemming
3. Kursing av barn og foreldre i kommunikasjon , psykologi osv.
4. Individuelt tilpasset undervisning , enten i den lokale skolen – i enheter eller på spesialskolene.

Opplæring av familien er svært viktig for barnets utvikling. Å lære å kunne kommunisere med tegn e.lign er helt nødvendig for å kunne ”snakke” med barnet. Det er mye psykologi i å finne sin plass og å kunne kommunisere med sine nærmeste. Dette er naturlig for de fleste, men for døve / blinde må dette læres. Dette er ikke noe som læres på kort tid, men trenger stadig påfyll av kunnskap eller ferdigheter. Det legges derfor vekt på at både ordforråd, emner og psykologi må følge barnets alder og utvikling. I mange tilfeller må barn og foreldre sammen gå på kurs for å kunnne f.eks kommunisere mange ganger i barnets oppvekst.

Hovedmål :
Jobbe med  informasjon, kommunikasjon , identitet og holdninger. Både individuelt, lokalt og generelt. Hovedfokus på det enkelte barn og dennes familie i samspill med lokalmiljøet.
I arbeidet med å få inkludert svakerestilte grupper i skolene har man nå begynt arbeidet med å få laget individuelle planer. Målet er å lage egen plan til hvert enkelt barn. I planen skal det være nedskrevet :
1. Resultatet av testingen – syn, hørsel eller  læreutfordinger, fysisk / psykisk handicap osv.
2. Behov for spesialist i utdannelsen
3. Behov for spesiell tilpasning av materiell og hvem er ansvarlig for dette
4. Behov for spesiell tilpasning av utstyr og hvem er ansvarlig for dette
5. Plan for opplæring  og veiledning av familien
6. Spesialpedagogisk fokus
7. Plan for oppfølging
8. Tilrettelagt læreplan etter nivå , funksjonsnedsetting etc.

Konklusjon fra seminaret : ”Individuell plan for individuelt barn”

Lederne for (spesial) utdannelsen ved kirkens skoler :Leder for FFL, pedagogisk leder, rektor og pedagogisk ansvarlig ved døve og blindeskolene, lærerhøyskolen SFM og Provert

Store fakter på fotballbanen - vennskapelig idrettsaktivitet for barna ved døveskolen AKAMA

Snart er det kamp - dette blir spennende!

Hvordan kan dommeren gi beskjed når spillerne ikke hører fløyta?
Det var første spørsmål som kom opp da ideen om vennskapelige kamper mellom døveskolens elever og elever ved den amerikanske skolen (ASA).

Lagbilde før jente kamp i fotball. AKAMA i blå og hvit stripete drakter

Det gir noen nye muligheter å ha sine barn på internasjonal skole. For en tid tilbake fikk vi muligheten til å nominere AKAMA - kirkens døveskole her i Antanarivo -til å være mottaker av matvarer på en sosial innsamling som elevene ASA arrangerete. Da elevene ved døveskolen kom for å motta matvarne ble de invitert til å ta en titt på idrettsplassen ved skolen. Barna lyste opp med stoer smil og store fakter da de fikk se en stor fotballbane og basketbane. Der og da ble ideen om vennskapelig kontakt mellom elever ved de to skoler skapt. Nå et par måneder etterpå er kontakten et faktum. Jeg har kunnet formidle ønske og kontakt informansjon. Selve avtalene har skolene selv stått for. Nå blir det spennende å se om dette er et samarbeide som kommer til å vare, eller om det hele dør ut etter kun en gangs forsøk.

Et lite taktikk møte på tegnspråk før kamp

Onsdag 9.april var det altså duket for vennskapelige kamper i fotball og basketball. ASA deltar og arrangerer en turnering der 7 skoler i Antanarivo deltar. Håpet er at AKAMA nå vil kunne bli invitert med når det startes ny turnering. Elevene ved Akama møtte spente opp og var klare til kamp. Noen hadde spilt kamper før, mens for andre var det første gangen de skulle spille kamp med dommer og skikkelige regler. Det var egne lag etter alder og kjønn både i basket og fotball. Spesielt i basketball var det tydelig at elevene ved den amerikanske skolen hadde trenet mye mere enn elevene på AKAMA. Det ble aldri spennende på basket banen. Til det var forskjellen i ferdigheter for stor. Men, det viktigste var tross alt å delta og oppnå kontakt. De døve elevene koste seg masse og viste stor iver . De er vant til at dommeren bruker flagg til å kommusisere med. For elevene ved ASA var dette en ny opplevelse. Løsningen ble å bruke både fløyte og flagg. Da kunne både hørende og ikke hørende få med seg beskjedene fra dommeren. Dette sammen med tegn fungerte godt.  Noen situasjoner der forvirringen var stor oppstod naturlig nok i starten, men det bedret seg raskt som spillerne ble vant til å se etter flagget.

Stor innsats fra begge lag

I fotball derimot, var de døve barna fullt på høyden ferdighetsmessig. De hadde riktignok ikke øvet så mye på å spille som lag og på såpass stor bane. Det tok derfor gjern en omgang å komme skikkelig inn i forholdene og mulighetene. Spesielt de eldste guttene ved AKAMA gjorde det godt og vant sine kamper. Dette gav helt tydelig mersmak og barna gleder seg allerede til neste kamp. Vi diskuterer mere formelt samarbeide skolene imellom både innen idrett og andre områder. Det første skritt er å at elevene ved AKAMA kan få trene på fotball og basketbanen når den er ledig. Da vil de bli mere vant til å spille sammen og på skikkelig bane. Dessuten er det planer om en gjenvisitt der noen elever ved ASA kommer til AKAMA: Dette hadde barna veldig lyst til å få til, så det blir spennende å se på fortsettelsen.

Basketkamp - dommer med flagg

Dette ble en veldig spennende dag for elevene ved døveskolen. De møtte opp med 4 lag og stor heiagjeng. Entusiasmen var det ingenting å si på hverken fra spillere eller publikum.

Gutter "16" fra AKAMA - flotte Norske drakter

Høstferie på Foulpointe

Barna har akkurat hatt en uke høstferie. Nå tenker dere at jeg skriver feil, men det er omvendt årstid her og derfor har skolen altså høstferie nå.

Vi trengte enda mere sol og varme og muligheten til bare å slappe av som familie. Da var en uke på Foulpointe som ligger på Madagaskars østkyst det vi trengte for en uke med full avslapping.

En deilig uke med bading, lek og morro for små og store.

Nydelig utsikt fra vår bungalow.

Gabriel har funnet en "sjøstjerne", men vi aner ikke hvilken type dette er? 

Kanskje noen som veit hva dette er?

Kokosnøtter er veldig stas.

Deilig med lunsj på stranden. Reker og hummer smaker deilig.

Mathilde koser seg også.

En selfie må man jo også ha fra stranden!

Flotte jenta vår. 

Kjærestepar med snart 15 års ekteskap!

,

Gabriel traff en god venn ifra skolen sin. De hadde det veldig gøy sammen og det ble mange turer med denne båten i løpet av uken. 

Norske misjonærgraver

Etter lang tid har vi nå endelig tatt fatt på alle misjonærgravene. De skal alle bli fine og presentable. Det er mye arbeid da planter og ugress vokser raskt her. Naturlig slitasje har også gjort at mange av gravene krever mye restaurering.

Mange misjonærer har gjort en flott innsats på Madagaskar og flere endte også sine dager på denne flotte øya. Både sykdom og ulykker har tatt mange liv.

Arbeidet har nå startet i Antsirabe ved FLM kirken og på Fremmed kirkegården. Vi får god hjelp av vaktmester Nary på Lovasoa. Han er ansvarlig for at arbeidet blir gjort. Hele 8 mann startet på jobben 5 mars og alt skal være ferdig i Antsirabe til påske. Det er mye jobb, luking, fjerning av trær og busker, gravstener skal pusses fri for mose, navn skal skrives pent på gravstenene, endel steder må det også ordnes på ødelagte stener osv...

Alt skal og blir gjort med stor respekt for den avdøde og etterlatte familie.

Misjonærene før oss gjorde en fantastisk innsats og de fortjener å bli hedret på denne måten.

Når alt er ferdig vil gravene bli vedlikeholdt hver tredje måned. Dette for å kunne holde de fine.

Første arbeidsdag.

Vaktmester Nary i midten og Madam Joanina fra kultursenteret begge fra Lovasoa.

Gutta er i gang på kirkegården  ved FLM kirken i Antsirabe. 

Det er overgrodd og ikke særlig pent og presentabelt. 

Etter en dags arbeid er gravene her blitt fine og presentable. 

Her er noen av gravene ved fremmed kirkegården. De er stort sett dekket av busker og trær. 

Etter ett par dagers arbeid begynner det virkelig å bli mye bedre. Fremdeles skal gravene pusses for mose og navn skal males på igjen. Det blir ikke mye blomster på gravene da vi har dårlig erfaring med at disse blir tatt for så å bli solgt videre. 

Gravene vaskes og pusses. 

Under her er noen av de ferdige stelte graven ved Fremmed kirkegården i Antsirabe:

Her skal det ryddes litt mere slik at man kan gå rundt gravene. 

Barnegraven skal få nytt navn skilt.

Gravene til venstre er gassiske barnegraver.

Madam Joanina, ved kultursenteret ved Lovasoa har assistert og hjulpet meg gjennom hele prosessen. Tusen takk til henne for flott jobb og mye hjelp. 

Vaktmester ved gravplassen. Her ved siden av sin avdøde kones grav. Han har også vært til god hjelp da han har god oversikt over gravplassen. Dessverre har det nå vært tyver her og stjålet fliser fra graven til konen. 

Inngangen til Fremmed kirkegården. 

Dette har vi ventet på lenge - Ny skole i Ankaboka i Bara området

Det er både spennende og litt flaut å synge for de besøkende i prosjektene

Planting av trær i skolegården. Et passende lass med kumøkk ble raskt skaffet som gjødning. Ungene er virkelig flinke til å jobbe. Ingen som er redde for å bli møkkete på hendene her ihvertfall!

Endelig har vi fått ny skole med fine nye benker 

Velkomst sang på gassisk for å feire besøk og ny skole

Endelig - dette har vi ventet på lenge!

Ny brønn som sikrer vann til skolehagen. Vannstanden på grunnvannet varierer med omtrent 10 meter avhengig av tørke- eller regnsesong.

Det er 60 mil å kjøre fra Antanarivo til Ihusy. Derfra fortsetter ferden sørover i retning tulear. Vi stopper etter en time  i Ranohira for å overnatte, ved inngangen til den fantastiske nasjonalparken Isalo. Derfra drar vi videre og kjører over en time til. Omtrent ved steinen som markerer at det er 36 km til Sakara , tar vi av fra hovedveien. Nå er det ikke bare huller i veien, men en naturlig laget sandvei som er blitt til ved at mange har kjørt samme vei. Noen steder er den god, nesten som å kjøre på fin snø. Andre steder er terrenget mere krevende ,der det er godt å ha store dekk og 4-hjulstrekk. En liten time inn det som ser ut som fullstendig ødemark så dukker en stor landsby opp. Området er blitt ganske rikt etter funn av store mengder safirer . Vi har altså kjørt i nesten 16 timer for å komme til landsbyen Ankaboka i Bara området. Her jobber vi gjennom prosjektet "grønne skoler i Bara". Bara stammen er i stor grad overlatt til seg selv av myndighetene og det er i dette området kvegtyvene har herjet de siste årene. Det er således ikke alle stedene vi trygt kan dra, men hit går det fint å reise.

Kolleger i gronne skoler -Provert, Bara og Shalom på vei til skolebesøk

Kirken hadde en skole som ble ødelagt av syklon. I en periode på 5 år har de nå hatt skole i kirken, med meget blandede erfaringer.Gleden er derfor stor når det nå står en helt ny skole ferdig.En skole skal se ut på en spesiell måte og undervisningen foregå i et klasserom . Møblene har eget navn (dablio) og er bygget på en egen måte der bord og benk henger sammen. Da har man en skikkelig skole. Siden jeg var her sist , så er skolen nå altså ferdig. Landsbyen har søkt om støtte til å bygge ny skole til barna. De har fått tilskudd gjennom prosjektene "grønne skoler" og Provert. Som jobber via den lutherske kirken og forvalter bla.bistandspenger fra Norge. Når en gir tilskudd, så betyr det at landsbyen selv må dekke mye av utgiftene og stå for arbeidet. De har fått hjelp til å kjøpe inn tak, tak konstruksjonen , sement og noe møbler. Resten har landsbyen og foreldrene selv ordnet på dugnad. De har støpt murstein til å bygge, de gravet og båret. Svært mange arbeidstimer er lagt ned i denne nye skolen. Men, så har den blitt flott også. Laget i ekstra sterk murstein med sement innblandet jorden. Det er ekstra høyt under taket , dette for å unngå at det blir altfor varmt under bølgeblikk taket.

Ny skole med stor skolegård og mulighet for utvidelse. Denne skal tåle både syklon og styrtregn i mange år. 

Det er en tydelig stolt leder for skolestyret og foreldregruppen som møter oss. De har nå vist at de er istand til å ferdigstille det de har lovet å gjøre. Vi er mektig imponerte over resultatet. Det blir derfor arrangert et folkemøte for å diskutere videre planer og fremdrift. Det har nemlig oppstått et svært gledelig problem. Med ny skole ønsker svært mange foreldre at deres barn får gå på skolen og lære mere. Skolen er dermed raskt blitt full og det er mange som ikke får plass. Vi diskuterer derfor muligheten for å utvide skolen med et klasserom til og et uteklasserom eller en paviljong. Dette for å sikre flere en skolegang som kan gi nye muligheter for fremtiden til barna. Siden det er et prioritert mål å få flere jenter til å gå lenger på skolen, dannet vi en kvinneorganisasjon. Denne organiseringen håper vi skal styrke kvinnenes plass og mulighet til å være med å bestemme. Kvinnene får ansvar for miljøet på skolen , både det fysiske og psykiske. Dessuten ber vi om assistanse til å lage et program med punkter for å tilpasse skoledriften mere til jentenes behov. Dette var kvinnene veldig fornøyde med og de valgt raskt sin president som selv mennene må lytte til.

Et av målene er at flere jenter skal fortsette lenger på skolen og ikke slutte for giftemål eller jobb fra 11 års alder

Det ble to flotte dager med sang, dans, dekorering av skolen og planting av nye trær. Skolen har fått brønn som det alltid vil være vann i. Dette sikrer gode forhold for å få laget en flott skolehage der elevene kan lære om planter , grønnsaker og trær. Målet er også at det skal kunne dyrkes så mye grønnsaker der at det kan gi litt inntekt til skolen. Det trengs i stor grad siden skolen mangler materiell og lærerne får lite lønn. Foreldrene betaler noe skolepenger , men dette er på ingen måte nok. Lærerne blir derfor svært glade når vi overleverer noen skolebøker,  kladdebøker, sakser , farger , papir og lim. Da kan de selv fortsette å dekorere klasserommene som de selv ønsker.

Nytt hoppetau var veldig populært og ble øyeblikkelig innviet til sang og dans

Vi gleder oss til forsettelsen. Skolen i Ankaboka blir vår nye pilot skole sør på Madagaskar.

Dans og lek i skolegården

Vi håper å se videre forandring når vi kommer tilbake neste gang. Først skal det arbeides for å få finansiering på plass for nye utvidelser og forbedringer.

Lokal lunch med ris og laoka - kylling i olje og tomater. Smaker veldig bra sammen med risjuice.

Spesiell stor vekt legger vi på at skolen vil lage en god skolehage der barna kan få praktisk undervisning sammen med undervisningen inne i klasserommet.

Vi fikk gjordt det nye klasserommet klart med mulighet for å henge opp dekorasjon og materiell. Vanligvis er klasserommene helt frie for materiell på veggene. Vi ønsker å se hva elevene lærer og jobber med på skolen

Takk for besøket og velkommen tilbake