Vi skal lære av hverandre - inspirasjons tur for bedre praksis.

God praksis gir motivasjon og gode ideer!

Konsulenter , vertskap og besøk samlet foran skolen i Vohiposa. 

Når en har en skole som fungerer veldig godt, med god praksis og riktig fokus. Da er dette et eksempel til etterfølgelse. Når det så er en annen skole som har veldig mye å lære, ja da er det bare å legge sammen to og to. Som sagt så gjort. Skolen i Vohiposa funger veldig godt og skolen i Ambohamindroso har veldig mye å jobbe med(se tidligere blogger ) .Hva er vel da mer naturlig enn å gjennomføre en studietur?

Skolens kvinnelige rektor takker for besøket.

Sammen med  kollega Rasmus bestemte jeg meg derfor for å gjøre alvor av ideen som vokste frem. Med hjelp av hele teamet fikk vi laget en avtale for studiebesøk.Vi skulle legge tilrette for å ta med personell fra en skole på besøk til neste for felles utveksling av ideer. Som utlending blir den viktigste oppgaven å stille de riktige spørsmålene og å legge tilrette for mulighet til positiv endring. Det er ikke opp til oss å bestemme hva endringene skal bestå i. Derfor tok vi med oss 3 lærere på 4 dagers tur til pilot skolen vår i Vohiposa. Dette var vi veldig spente på , hvordan ville det bli å dra på tur med folk vi ikke kjente så godt. Hvor mye bagasje har de med, hva med mat osv ? Turen mellom skolene er en kjøretur på drøyt 5 timer på ganske bra vei. Vi hadde gitt beskjed til skolen om at vi kom kl. 08.00 - wasa tid! Dermed dukket vi opp på skolen kl. 07.55.  Der ble vi møtt av rektor med beskjed om at pastoren ikke hadde tid til å bli med og at lærerne ville være klare med bagasjen om 10 minutter. Etter litt småprating og lessing av bagasje var vi klare bare 45 minutter etter oppsatt tid.Til vår meget store overraskelse hadde våre gjester ganske lite bagasje. Hverken høner eller griser ble pakket på taket. Faktisk fikk vi alt inn i bilen siden de nå kun var 3 som skulle på tur. Det var rektor og 2 lærere.

Å ta på seg setebelte for første gang i sitt liv er ikke bare lett. Vi fikk se mange kreative forslag!

 Vi begynte avreisen med en lang bønn . Dette kan ofte være en meget god ide`, ikke minst med tanke på trafikk og vei bildet her på Madagaskar. Vi møter veldig mange forskjellige utfordringer langs veien. Det er huller, oksekjerrer, vanlige kjerrer , masse folk , havererte biler , biler som kutter svinger og farlige forbikjøringer for å nevne noe. Da er det godt å ha med hjelp og omtanke på veien .Et gassisk ortak sier "Izay tonga ihany no arahabaina" , som betyr omtrent "Det er bare den som kommer vel frem som blir hilset velkommen".

Skikkelig kaffe må vi ha på tur! Gassapparat var en spennende ny ting å observere.

Første stopp ble Antsiabe etter omtrent 1,5 time. Da var det innkjøp av lokale bakevarer. Veldig søte og veldig gode. Kjøreturen videre foregikk i nokså stille former. Vi utlendinger satt foran og pratet og lærerne satt bak og snakket stille. Men stemningen var god og spent. Det var helt tydelig at det var spennende å dra på tur. Etter en liten rådslagning ble vi enige om å spise lunch i Ambaostria. Rektor var godt kjent og ledsaget oss gjennom byen . Ved byens utkjørsel fikk vi beskjed om å stoppe. Et stort rosa / lilla bygg med "hotely" skilt. Her var det lokal restaurant. Jeg gikk inn og spurte servitøren hva de hadde. Hun hadde et fat med mat til andre gjester. Jeg sa at det så godt ut. Deretter gikk jeg på toalettet. Da jeg kom tilbake stod maten min på bordet. Jeg hadde tydeligvis bestilt! Kempe rask og god service. Ris med koteletter i saus smakte godt. Som tilbehør stod det som vanlig chili på bordet. Jeg tok klok av skade bare veldig lite på asjetten. Min kollega derimot tok rikelig. Jeg tror han angret litt på det. Erfaringen er å smake først før en krydrer selve maten. Siste økt gikk raskt og greit. Bare et par små stopp siden en av passasjerene ble bilsyk. Det ble en bra anledning til å koke kaffe langs veien. Medbragt stormkjøkken kom til sin rett

Til vår lettelse fant jeg greit frem til skolen i Vohiposa. Det er noe annet å kjøre selv enn å bare sitte på og avkjørselen fra veien kommer brått på og er ikke merket. Vi var ventet og ble ønsket velkommen av rektor ved skolen. Det var helt tydelig at det nå var hun som var sjefen i følget etter oss. Det var hennes skole som hadde noe å vise frem og de andre som var på besøk. Etter noen hilsener og gjensynsglede siden vi hadde vært der før , gikk vår tur videre til Fiarantsoa for skolebesøk der. Besøket ble dermed overlatt til seg selv sammen med samarbeids skolens peronale. Dette var en bevisst strategi da vi tror at en lærer best av hverandre. Da kunne de selv se og diskutere ideer på plassen . Ved avreise var vi spente på hvordan erfaringen fra denne utvekslingen av ideer ville fungere.

Vi dro til Fiarantsoa for oppfølging og skolebesøk. Dette kommer det beskrivelse fra i neste blogg. Etter 3 dager returnerte vi for å ta med besøket tilbake til deres egen skole. Vi ble møtt av en strålende opplagt forsamling. Både besøk og vertskap virket glade og fornøyde. Vi hørte ord som :

• Motivert / motiverende
• Mange nye ideer 
• Ønske om forandring
• Gjenvisitt
• Utveksling av god praksis

  

  Høytidelig bevis på gjennomført utveksling. Papirer er stemplet og underskrevet.

Det var en smilende og glad gjeng som satte seg i bilen og kjørte tilbake. Vi fikk mange lykkeønskninger , takketaler og hilsner på veien tilbake. Det hjalp også at vi kunne hilse fra felles kjente. Jeg er veldig spent på fortsettelsen av dette samarbeidet. Vil noen av ideene frembragt ved besøket bli satt ut i praksis. Kommer det til å bli konkrete endringer som en konsekvens av besøket? Det som ihvertfall er helt sikkert er at det ikke er siste gangen vi gjennomfører en erfaringsutveksling på denne måten. Gode ideer og god praksis er til for å deles!

Takk for turen. Tilbake ved egen skole med bagasjen full av nye ideer og forhåpentligvis vilje til gjennomføring.

Terje