Prosjektglimt mor/barn helse Madagaskar

Prosjektglimt Mor/barn helse Madagaskar 

Prosjektnummer 623474

Bekoaka Hospital Morondava ett av de få sykehusene som gjør Fistula operasjoner her på Madagaskar. En operasjon som gir  en lidende kvinne muligheten til ett god liv. Svært mange av disse flotte kvinnene opplever å bli forlatt av sine ektemenn og familie når de får Fistula skade etter fødsel. Mange opplever også at de ikke lenger er velkommen i kirken. De får kun være tilstede under nattverd. Det sosiale livet rundt kvinnene trekker seg bort og en allerede lidende kvinne blir enda mere ensom. 

Hva gjør at samfunnet og menneskene trekker seg bort? Jo med fistula blir det en åpning mellom skjeden og blæren og urin renner fritt hele tiden. Pga lukten ved dette er det mange som trekker seg unna. Fistula oppstår når en kvinne har vært i fødsel i flere dager og barnet ikke kommer ut. Noe som dessverre mange kvinner på landsbygda her på Madagaskar opplever. Det er lang vei til sykehus og mange ganger er det økonomien som stopper dem fra å dra dit. De må gå i flere timer, noen ganger dager, bli bært , taxibuss eller transportert med en oksekjerre. 

Flere kvinner på landsbygda har nå fått tilbud om å komme til Morondava for å få denne viktige operasjonen. Det er fire flotte men veldig spente kvinner jeg møter ett par dager før de skal bli operert. Flere hadde fått tilbudet men var redde og forsto ikke helt hva dette innebar. Derfor trakk de seg. Men sykehuset regner med de kommer senere når de ser disse flotte kvinnene komme hjem med ett stort smil og kan fortelle om hjelpen de har fått. 

Både reise, opphold og operasjon er gratis for disse kvinnene og deres familie som er med og hjelper til. 

Dessverre er det bare midler til å hjelpe 20 kvinner i år her i Morondava.  Midlene som kommer fra NMS og UNFPA - united nations population fund - holder ikke  til å hjelpe flere. Problemet videre er at UNFPA ikke kommer til å støtte dette prosjektet videre. Og de ber derfor om mere penger fra NMS slik at dette flotte prosjektet kan fortsette i Morondava. 

Det er heller ikke mange leger på Madagaskar som vil gjøre denne operasjonen. Det er ikke en operasjon legene ønsker å ta del i .  Dette er pga lukten blir jeg fortalt av ansatte ved Morondava sykehus. 

Her ser vi kirurg Dr Randriananaina Emmanuelson, Chief medical Raharivontmalala Marie V, Manager Andrimalala Sante Neli og 

Doktor Rasorimanana Sahondra Pascaline

Dette er en flott gjeng som gjør en stor innsats for kvinner på Madagaskar. De takker Gud for muligheten til å hjelpe og de takker alle som har gitt en gave til NMS. Uten gavene hadde de ikke kunnet hjelpe  kvinner med Fistula. 

Møte med fire sterke kvinner

Kvinnene forteller sterke historier som gjør noe med oss som ønsker å hjelpe dem. De er alle veldig takknemlige som får denne muligheten til ett bedre liv. De takker Gud og alle som har støttet NMS i Norge. 

Alle de fire kvinnene ønsker å dele sin historie med dere: 

  

Razanampaniry Mampionona, 36 år

Det er en glad kvinne som møter meg. Hun er glad over endelig å være fremme ved sykehuset. For dette har hun ventet veldig på sier hun. Hun kommer fra Ambolitomporina utenfor Antsirabe. Hun har mann, har født 5 barn men bare tre har overlevd. Mannen jobber utenfor Mahajanga med å utvinne gull. Hun forteller at siste barnet hennes ble født i juli 2014. Hun var da to dager i fødsel men barnet kom ikke ut. Hun ble derfor transportert til sykehuset i Antsirabe hvor det ble keisersnitt. Men barnet overlevde ikke. Hun forteller videre at siden den gang har hun bare vært sammen med mannen i 15 dager. Han trakk seg unna pga fistulaen og bruker jobben som unnskyldning sier hun. Hun sier at operasjonen ved fødsel var veldig dyrt og mannen må jobbe mye pga dette. Både hun og mannen er glade for muligheten de nå har fått og er enig i at dette er en god ting å gjøre. Siden mannen er opptatt med jobb så har hun med seg sin 17 år gamle datter. Hun håper hun nå kan bli frisk igjen!

Jeg fikk være med under fistula operasjonen hennes. Det ble ikke gitt narkose men epidural bedøvelse. Operasjonen var helt smertefri for Mampionona og hun bare lå og smilte mens legen jobbet med å lukke fistulaen hennes. Det var en dame med ett stort flott smil som ble fraktet inn på overvåkning etterpå. På

en time ble livet hennes forandret. Nå gjennstår det noen uker på sykehuset før hun kan dra hjem til barna i Ambolitomporina. 

Midler fra givere i Norge samt fra UNFPA har forandret livet til en flott og modig dame! Hun takker så uendelig mye for muligheten til ett bedre liv. Gud er god sier hun!

Vimefy 40 år

Vimefy kommer fra Befotaka Mahabo ca 40 km fra Morondava. Hun kommer alene for hun har ingen nær familie eller venner lengre sier hun. De har alle trekt seg unna etter hun fikk fistula for 4 år siden. Hun var da gift men mannen forsvant også raskt etter hun fikk fistula. Hun har ingen barn. Hun forteller videre at livet er hardt. Hun har ingen jobb og ingen vil heller ansette en som henne sier hun. Hun bor alene og er avhengig av hjelp fra familie for å kunne få seg nok mat og overleve. 

Vimefy har ikke vært gravid men hadde en cyste på eggstokken. Denne ble operert bort men dette førte til en kraftig infeksjon og livmorhals måtte også fjernes. Det ble mye komplikasjoner som igjen førte til fistula sier hun. Hun sier videre at hun har mye smerter i magen pga luft og det er vanskelig med all urin som renner fritt ut. 

Hun viser frem en nyrestein hun fjernet for vel 3 år siden. Den er kanskje 4 - 5 cm stor! Både sykepleiere og jeg er overrasket over størrelsen på denne. 

Hun er veldig glad for å være fremme ved sykehuset og gleder seg over å nå endelig skulle få hjelp. Hun håper hun blir helbredet og kan begynne å jobbe litt igjen. Drømmen er nå å kunne drive med litt jordbruk og selge litt fisk. Slik at hun kan klare seg selv og ikke lenger være avhengig av familien. 

Hun takker Gud for hjelpen og NMS som har donert penger til dette prosjektet

Ravaomalala Juliette 22 år

Det er en ung, sjenert men  flott jente som møter meg. Hun kommer fra Ambolitomporina utenfor Antsirabe. Juliette forteller at hun er glad for å være fremme ved sykehuset. Hun har med seg mannen sin som er jordbruker.  

Juliette og mannen  mistet barnet under fødsel. Juliette forteller om en dramatisk fødsel som varte i 3 dager. Barnet ville ikke komme ut sier hun og den lokale jordmoren prøvde å forløse babyen med å dra det ut. Hun ble etter tre dager bært til sykehuset som ligger to timer unna å gå. Men barnet kunne de ikke redde sier hun trist. 

Hun forteller også at hun var på sykehuset i to dager men fistula skaden ble først oppdaget en uke etter hun kom hjem. Hun har ikke fått noen hjelp før nå. Jeg har en god mann sier hun som har støttet meg og blitt hos meg tross mine skader. Han sier jeg er jo samme person alikevel! 

Dette unge paret håper Gud vil gi dem flere barn i fremtiden. 

Hun takker gud og NMS for muligheten til ett bedre liv. 

Raivomanana Josephin, 44 år

Hun kommer fra Ampogavato som er utenfor Antsirabe. Men det er svært vanskelig å komme seg dit sier hun.  Hun har med seg mannen sin. Han er landbruker. 

Josephine har en dramatisk historie å fortelle oss. Hun og mannen har fått 10 barn men bare 6 av dem har overlevd. De har 2 jenter og 4 gutter. Barna er fra 7 til 22 år sier hun. Det er fire år siden siste fødsel og det var da hun fikk fistula. Hun forteller videre om tre dagers fødsel hjemme i Ampogavato. Legen var to timer unna og kom først tredje dagen. Livmorhalsen ville ikke åpne seg  og legen brukte noe jern for å åpne denne opp forteller hun. Noe «eksploderte» inni meg sier hun videre. Barnet døde. Hun ble fraktet til sykehus med kraftig infeksjon. Jeg svevde mellom liv og død lenge og det var uklart om jeg kom til å overleve. Den ene siden av kroppen var skadet forteller Josephin videre og jeg måtte ligge på siden i ett år uten å kunne røre meg. Noen organer hadde flyttet på seg sier Josephin. 

Josephine er svak og klarer ikke mye men håper nå at hun skal klare å gjøre litt håndarbeid etter operasjonen.Vi er svært fattige og må jobbe hardt for å overleve sier hun. 

Hun har en god mann som har støttet henne igjennom denne vanskelig tiden. Han har hjulpet henne med alle praktiske oppgaver i hjemmet. Du er min uansett sier han til Josephine. 

Josephine er ikke redd for operasjonen, men er redd for smerter. Legen kommer og forteller henne at hun ikke vil føle noe smerter under operasjonen. Dette gjør henne glad og hun ser frem til ett bedre liv. 

Som de andre flotte damene så takker også Josephin Gud for denne muligheten samt alle som har støttet henne i Norge. 

Pårørende

Det er tre slitne pårørende jeg møter en lørdag morgen på  Bekoaka Sykehus i Morondava. De har reist langt for å støtte en de er glad i. De er glade og spente på hva som skal skje videre nå. De forteller at de har gått langt, brukt sykkel samt taxibuss for å komme til Antsirabe og deretter videre med taxibuss til Morondava. 

På bildet fra venstre møter vi:

Florine 17 år, datter til Mampionona. Hun er med for å støtte sin mor. Hun forteller at det har vært vanskelig å se moren lide pga luktproblemene. Hun er veldig glad for at moren nå endelig skal få hjelp. 

Rabe Fanaro 30 år, gift med Juliette. Han forteller at når han giftet seg så lovet han å ta seg av Juliette uansett hva som skjedde. Hun er jo samme person uansett sier han selv om hun har fått fistula. Han forteller at han fremdeles ønsker seg barn med Juliette. Kanskje tre eller fire barn sier han med ett smil. Han ser spent bort på legen og spør om dette er mulig nå? Legen bekrefter at det er mulig, de må bare vente en stund til Juliette er klar. Legen forklarer også at det nå er svært viktig med oppfølging og familieplanlegging videre. Fanaro forteller også at Juliette ikke har kunnet gå i kirken bortsett fra nattverden. De ville ikke ha henne der! Han er veldig glad for at hans kjære kone nå skal bli bra igjen. 

Rabe Martin 46 år, gift med Josephin. Martin forteller om ett hardt liv som jordbruker. De har 6 barn og eier ikke stort. Når Josephine ble skadet i fødselen ble hun svært syk og jeg trodde jeg skulle miste henne sier Martin. Hun måtte ligge i sengen i ett år på ene siden. Og hun har hatt mye smerter. Hun har ikke kunnet hjelpe til hjemme og derfor har jeg gjort alt i huset samt jobbet som jordbruker sier han. Han måtte betale noen for å hjelpe han med å vaske alt tøyet til Josephine. Han er tydelig svært glad i sin kone og Josephine forteller stolt om mannen som ble hos henne og sa til henne: du er min uansett du Josephine! 

Alle tre forteller de at de ikke er redde for operasjonen deres kjære skal igjennom. De føler bare takknemlighet ovenfor Gud. De takker også  alle som har gjort dette mulig ved å donere penger til NMS.