Fortvilelse og håp

Mange har fått mye vann i huset og mye er ødelagt. Fordelen er at da kan man fiske rett ut av vinduet.

Utdeling av madrasser til folk som har fått tingene sine ødelagt av alt vannet.

Det regner mye i høylandet på Madagaskar fortiden. Rismarkene og de vanligvis så fruktbare grønnsaksåkrene står nå under vann. Faktisk er det nå så mye vann at mange nå benytter kano for å komme frem. Selvfølgelig ser enkelte da sin mulighet og starter vanntaxi. Mye vann gir også muligheter til å fiske , både fisk og krepsedyr har fantastiske vekstforhold for øyeblikket. Jeg gikk en liten tur med vår yngste sønn langs kanten av alt vannet. Der møter vi folk som fisker kreps rett ut av vinduet sitt. Tilsynelatene smiler  og ler de. Ja, de har huset fullt av vann. Men, tilgjengjeld kan de fiske og få mye mere mat på den måten. Det er fantastisk hvor positive gasserne vi møter er og klarer å se positivt på en tilværelse som for meg virker helt håpløs. Når huset enten faller ned eller fylles med vann og en mister det lille en har ,så tror jeg mange ville gitt helt opp. Gasserne sier heller "ja , ja. Det ble vanskelig nå, men da får jeg heller finne et nyt sted å sette opp mit hus." Det vokser opp en masse provisoriske hus langs rismarkene fortiden. Mennesker som fra før har lite, bruker det de kan få tak i . Det er strå, plast, rester fra skoproduksjon , plankebiter og bølgeblikk. Kreativiteten er stor og det vikitgste er å få tak over hodet. Det er også fint å se at samfunnet som helhet tar ansvar og hjelper der det er mulig. Det største firmaet som selger skummadrasser delte f.eks ut flere hundre madrasser til trengene og dagligvare butikkene arrangerer spontane matutdelinger til mennesker i nød. Prisen på livsnødvendigheter som mat er gått kraftig opp. En 50 kilos ris sekk  koster nå mye mere enn for kort tid siden, kullet til å koke med koster mere og det samme med grønnsakene. Livet er ikke lett fra før og nå er det enda vankeligere for svært mange både i hovedstaden Antanarivo og mange andre steder på Madagaskar.

Både provisoriske telt, hytter og telt fra hjelpeorganisasjoner står tett i tett f.eks langs rismarkene ved dikene i hovedstaden.

Svært mange har fått huset sitt ødelagt . Fotografen ville også gjerne være med på bildet.

Flere av vaktene våre kom slitne på jobb. De hadde vært oppe hele natten og øst ut vann for hånd med små bøtter. Huset var fylt med vann og mye var blitt ødelagt. Ting de har spinket og spart i årevis for å ha råd til. Nå er problemene store. madrasser er ødelagt, møblemang og utstyr er blitt ubrukelig. Vi spør om de ikke er bitre og skyller på Gud når alt blir så vanskelig. Nei, overhodet ikke svarer de unisont. Det er heller slik at Gud holder oss oppe og gir oss håp når ting er vanskelig. Alene ville vi gått til grunne i håpløsheten, men troen på Gud gir oss fornyet håp og pågangsmot. Med litt hjelp klarer så både våre vakter og de fleste av gasserne som har fått ting ødelagt i vannmassene nå å komme videre. De får kansskje ikke alt erstattet med en gang og forsikring har de jo ikke. Men, med et smil tar de imot det dagen måtte bringe. Morgendagen vet vi lite om enda , forteller de med et lite skuldertrekk.  Kanksje kan jeg lære litt av gasserne jeg møter. Ikke alt kan planlegges og ikke alt er så farlig om det ikke blir helt som en har tenkt seg. En kommer jo også langt med å legge tilværelsen i Guds hender.

Fotballbanen og andre tørre store eller små flekker tas i bruk for å få plass til et lite tak over hodet for de rammende av overforsvømmelsene . Bildet her er fra dikene og mot Akarondrano med høyhuset. Det er mye vann imellom.