Kan en blind lede en blind ?

De siste månedene har det blitt mere og mere tydelig for meg hvor viktig det er å ikke trekke for raske slutninger. Det er ikke alltid det en først tenker vil være det viktigste , som viser seg å være det  vesentligste når en får sett det hele i et større perspektiv. Hvor ofte er det ikke at vi tar med oss vårt eget tenkesett og tror at alle andre må da tenke akkurat likt.

2 blinde elever ved blindeskolen i Tomasina hjelper hverandre med å kaste ball på riktig måte. Når 2 blinde kan hjelpe hverandre, må da vi som kan se klare å hjelpe hverandre!

Jeg besøker internatskoler og tenker at det må være trist for barna  å være borte fra mor og far så lenge avgangen. Så får jeg til svar fra en døv gutt at her på døveskolen er han så heldig!

• Han har sin egen seng , med madrass og teppe. Hjemme ville han delt dette med sine 5 yngre søsken. 
• Han får mat flere ganger om dagen hver dag, mot maks en gang om dagen hjemme. 
• På internatet har han venner som han kan kommunisere med på tegnspråk, hjemme forstår hverken foreldrene eller søsknene stort av det han forsøker å få fortalt.
• På spesialskolen får han lære masse nytt på en måte han kan klare, på den vanlige skolen hjemme måtte han sitte mye og vente. Mange dager lærte han ingen ting.

Slike kontraster hører jeg mange av når jeg er på besøk ved skoler, i lokalsamfunn og i menigheter rundt omkring på Madagaskar. Det er ikke det å ha en jobb som gir status som er viktig , men derimot å ha en stor familie eller venner som bryr seg om en. Det verste som kan skje er om en er ensom og ingen bryr seg om en. Da er ikke livet godt å leve.

Døve og blinde barn leker sammen i skolegården på døveskolen i Tomasina

Ved spesialskolene for blinde og døve møter jeg mange barn som opplever glede ved små ting som jeg tar som en selvfølge. Når jeg synes de har lite, er de kjempe takknemlige og synes de har i overflod. Det er meningen at jeg skal komme med gode råd . Forhåpendtligvis er noen av rådene eller veiledningene jeg bidrar med av det gode slaget som personell eller barn på skolene kan benytte til det bedre. Men, like ofte er det jeg som får gode råd. Det å være glad for de små ting i livet. Å ikke henge seg opp i bagateller , men heller fokusere på det som er det viktigste.Hva er så det viktigste i livet, spør jeg barna ved  døve og blindeskolene ?

Å ha venner å leke med er noe av det viktigste i livet . Her fra blinde og døveskolen i Tomasina

Jo , det viktigste i livet det er :

• Å lære noe nytt hver dag
• Å ha en familie som er glad i deg
• Å ha venner som bryr seg om deg og å selv være en god venn
• Å tro på Gud
• Å få nok mat og vann slik at kroppen fungerer godt
• Å ha tak over hodet til å beskytte mot sol, regn og vind
• Klær til å dekke kroppen , det er litt flaut å gå naken

Ingen snakker om nye mobiltelefoner eller stor TV. Det er klart barna godt kan tenke seg slikt, men det kommer veldig langt ned på listen over de viktigste tingene i livet. På skolen møter de voksne som bryr seg om akkurat dem, det er mye viktigere enn at de har nye bøker eller en stilig skolesekk.  Men, det er klart. Banra vil gjerne ha utstyr slik at de kan lære eller oppleve enda mer.

Å løpe krever trening når en ikke kan se. På blindeskolen får han hjelp til å mestre utfordringene livet kan bringe med seg.

Mange av barna forteller om hvor vanskelig de har det hjemme. Fattigdom gjør mange ting problematisk og det å få et barn med et handikap bedrer ikke situasjonen. Derfor er det veldig viktig for barna jeg møter å legge vekt på at de gjerne vil klare seg selv når de blir eldre. Det å stifte egen familie, få seg en jobb og tjene nok til å livnære seg blir fremhevet som det viktigste når de blir større. Derfor forteller ungdommene ved spesialskolene om at de hjelper de mindre barna. De som er større må bidra slik at de yngre kan klare alt det praktiske som må til i hverdagen. For oss som kan se, kan mye virke som en selvfølge. Men, for et barn uten syn så er selv det å gå på toalettet en stor utfordring før en har helt lært seg hvordan man ordner dette på egen hånd. Ved å hjelpe hverandre klarer barna mye mere enn de gjør alene. Sammen med personalet utvikler barna både lærdom for skolen og for livet. Rektor ved døveskolen i Tomasina forteller stolt om hvor glad han blir når et barn utvikler seg og mesterer ting hun ikke klarte tidligere. Jeg blir ydmykt vitne til hvor viktig det er å øve på det en ønske å bli bedre til. Selv små ting som å løpe eller spise må øves på. For ikke å snakke om lesing, skriving og regning. Livet er fullt av utfordringer, men sammen kan vi overvinne barrierene.

Øvelse til opptreden for familiene på blinde og døveskolen i tomasina

Ja , en blind kan noen ganger lede en blind

Vil du støtte utdanning for døve eller blinde barn på Madagaskar ? Penger ,mat,  leker og utstyr står på listen over hva som trengs.

http://www.nms.no/skoler-for-horselshemmede-madagaskar/category2336.html
 http://www.nms.no/skoler-for-synshemmede-madagaskar/category2338.html

Hilsen fra Terje Evensen, på Madagaskar