Store kontraster!

våre 2 flotte hjelpere i huset

Om å dele det en har  - om det så ikke  er så mye !
Vi er så heldige å ha to flotte damer som hjelper oss i hverdagen med alt det praktiske. De gjør begge en fantastisk jobb og ikke minst er de flinke med barna våre.

Den ene H. bor i ett lite hus i hagen vår mens den andre V. bodde litt lengre unna.

Vi må innrømme at vi ikke hadde tenkt på hvor V.  bodde? Og da vår gassisk er som ett lite barn, har ikke samtale vært de helt store enda. Vi antok at hun hadde ett rom på Isoraka hvor vi jobber eller i nærheten. Da hun også jobber på Isoraka. Vi visste at hun hadde mann og to mindre barn som hun dro hjem til hver lørdag, men at det var 4 timer å gå hjem!

Under en samtale med en kollega i går så fant vi ut at hun faktisk ikke hadde noe sted å bo her i Tana. Hun sov gjerne under ett bord ute på tunet på Isoraka eller i en trappeoppgang. Hun hadde ikke en seng når natten kom!

Dette syntes vi var fryktelig trist. Vi spurte derfor gode H. om V. kunne låne en krok på kjøkkenet til å ha en madrass? Ikke bare fikk hun låne en krok men hun fikk hele kjøkkenet for seg selv! Da H. har to små hus, en stue/soverom og ett kjøkken rom. H. har nå flyttet sitt kjøkken utstyr inn på sitt rom og gitt det andre til V.

V. har nå fått ett eget hus som er tørt. Med madrass og myggnett og tilgang på wc og dusj.For oss er dette ikke mye, men for V. betyr det en helt annen hverdag. Hvor hun har ett sted som hun kan kalle sitt eget, hun veit hvor hun skal sove og det er trygt og godt.

Fantastiske H. deler det lille hun har med V. som ikke har noen ting. H. forteller oss at slik hadde hun det også da hun var ung. Og hun ville derfor svært gjerne hjelpe V.

For oss som kommer fra en verden hvor de aller fleste har store hus som gjerne er overfylte er det en utrolig stor kontrast å komme hit og oppleve at venner/bekjente ikke har noen ting. Det er ikke enkelt å se på at de man har blitt glad i sliter i hverdagen og mangler det mest nødvendige som en seng å sove i når natten kommer. Vi er derfor utrolig takknemlig ovenfor H. som deler det lille hun har. Hun er fantastisk! Og V. slipper mange bekymringer. Hun har endelig en seng hun kan kalle sin egen.