Salt marinert førstereise

Endelig var det tid for å reise på tur og se noen av prosjektene jeg skal være innvolvert i. Jeg skal arbeide bla. i Provert med skole og undervisning. Provert samarbeider også med Shalom , så turen gikk til Mahjanga der det også var åpning av nytt Shalom senter. Jeg fikk besøkt skolen og sykehuset, noe som var et spennende møte med glade barn og voksne. Det kommer sikkert flere innlegg om skole og helse sektoren senere.

 

Det jeg vil skrive om her er en 4 timers båt tur til en mindre landsby langs kysten fra Mahjanga. Det er mange som har reist på tur med Shalom båten , en norsk skøyte bygget for ruskete vær langs norske kysten. Vi fikk gleden av å dra på tur i en åpen skjærgårdsjeep . Dette gikk helt flott helt til det begynte å bli endel sjø. En sprut eller to er gøy, men i 4 stive timer mens mørket kommer snikende ble en selsom opplevelse. Kroppen var fra før over opphetet etter en lang dag på sjøen og i landsbyen. Når vi så ble gjennom våte var det faktisk slik at det begynte å bli kaldt til slutt. 40 grader i sola og 30 grader i vannet hjalp intet. Når en er våt blir en kald til slutt. Men, vi kom vel frem etter en strabasiøs tur som endte i mørk skumring over åpent hav strekke i store bølger. Utvilsomt en tur jeg kommer til å huske lenge. Heldigvis var jeg ikke alene, det hjelper godt å være flere om opplevelsene til å holde humøret og motet oppe. Det ble sunget og vitset for å holde humøret oppe. Alle var etterhvert så fulle av salt at alt smakte salt, uansett hva en spiste. Et glass juice var som å drikke saltvann.

Med på turen i båten hadde vi lunchen vår , nemlig 3 levende høner. Vi hadde ikke fått avtalt mat med vertskapet i landsbyen, så det tryggeste var å ta med maten selv. Hønene ble forberedt , tilberedt og smakte helt fortreffelig. I landsbyen ble vi ønsket velkommen og fikk en fin stund sammen med landsbyens kristne familier. Vi ble også ønsket velkommen av landsbyens leder, en muslimsk mann som ønsket oss alt vel. Landsbyen består av rundt 1000 mennesker og bare omtrent 25 av disse er kristne. Kirken har bygget en helsestasjon til landsbyen der kirkens leder også er sykepleier. Vi hadde med en gave til helsestasjonen , nemlig en vekt slik at de kan holde bedre oversikt over barnas vekt. Spesielt viktig var det å styrke tilbudet til gravide k vinner og små barn. Ved undersøkelser var nesten alle kvinner og barn feil ernerte. Informasjons arbeid var derfor svært viktig.  Landsbyen hadde også fått en brønn som gav rent vann. Vi ble ønsket varmt velkommen og fikk besøkt omtrent 10 små hus.  Det var meget spennede å høre hva de var opptatt av og deres store og små bekymringer. Men, alle mest var folkene glade og fornøyde med et stort smil.

Tur til regnskogen i Andasibe!

Familien Markhus Evensen og Jofrid har har vært en tur til regnskogen i Andasibe. En flott og morsom tur med mye flott å se langs veien. Etter vel 3,5 times kjøretur med smale svingete veier var vi endelig fremme ved Vakona lodge hvor vi skulle bo. Vakona Lodge er ett ganske stort  område med egen krokodillepark, merkede turløyper og egen Lemur øy. På denne øyen er det lemurer som tidligere har vært i fangenskap, de er derfor ganske tamme og ikke redde for folk. For å komme til øyen måtte man ut i kano og padle en tur.

 

 

 

 

Som sagt Vakona Lodge er ett stort område. Når vi kom inn portalen til området delte veien seg i tre og vi visste ikke hvilken vi skulle ta for å komme til hotellet. Vi valgte derfor den til høyre. etter noen minutters kjøring kom vi frem til krokodillparken. Der ble vi møtt av en hyggelig mann/guide som spurte etter vår reservasjon. Hvorpå han pekte opp i skogen hvor det lå en hytte og sa : hotel. Så vi tok ut all baggasjen vår fra bilen, koffert, kjølebag, vesker, sekker, badering og armringer. Vi spurte igjen , er det hotellet der oppe i skogen, og guiden bekreftet enda en gang at det var det. Javel da var det bare å begynne å bære all baggasjen opp stien i skogen. Vi gikk langs ett lite vann med store krokodiller og guiden fortalte om de store flotte dyrene. Til Gabriel store glede traff vi også flere slanger på stien, heldigvis av den mindre typen. Etter hvert begynte vi alle å syntes det var vel langt å gå og vi bemerket at det ikke sto noe på nettsiden om hvor langt vi skulle gå for å komme frem. For da hadde  vi jo ikke tatt med trillekoffert!!! Etter å ha gått opp og ned på den smale stien i vel 10 minutter så snur guiden seg og lurer på når og hvor vi ville spise lunsjen vår? Hvorpå Jofrid svarer at joda vi skulle spise lunsj på hotellet når vi kom frem. Guiden ser plutselig litt rar og brydd ut mens han svarer at hotellet det er der vi kom ifra!! Og der står vi midt i krokodilleparken med koffert, sekker, vesker, kjølebag og ikke minst har jeg en badering som jeg holder i hånden. Da er det bare å snu og gå tilbake igjennom skogen med all baggasjen! Vi var ganske frustrert akkurat der og da, men heldigvis tok guiden vår både kofferten, kjølebagen og til slutt sekken på ryggen. Da vi endelig kom tilbake til bilen forsvant jammen guiden fort mens vi satt all baggasjen inn i bilen igjen. så da var det bare å kjøre tilbake til portalen til Vakona Lodge for så å ta veien til venstre for å komme til hotellet.

Etter ett par minutter kom vi frem til en nydelig oase midt inni regnskogen, ett flott lite hotel sto klar til å ta imot oss.  En deilig lunsj etterfulgt av ett forfriskende bad var akkurat det vi trengte! Vi hadde en flott helg med padling i kano, lemurer, krokodiller, bading og god mat. På veien hjem var vi også innom en reptil park hvor vi igjen fikk hilse på lemurer og ikke minst ha nærkontakt med kamelioner og slanger. 

 

Har man svarte klær på ja da blir kamelonen svart!

 

 

 

 

 

 Litt skummelt med kvelerslange, men veldig gøy synes Gabriel!

 

 

 

 

 

Vi hadde en flott helg med en morsom start i krokodilleparken.

Kakelakker

Etter å ha hatt flere besøk av disse ekle dyrene som også kan fly, så måtte vi gjøre noe.

Turen gikk derfor til ett av de store supermarkedene for å finne noe som virket, men som ikke var skadelig for oss mennesker. Og der fant vi denne fellen.....

Den fungere på samme måte som fluepapir. Kakelakkene skal bli lokket inn i boksen som er fylt med noe veldig klissete som de da skal henge fast i. Vi flirte samtidig som vi plasserte 5 feller rund i huset. For vi tenkte at dette kom vel aldri til å fungere? 

 

Etter ett par dager så tok vi runden for å sjekke fangsten! Vi hadde plassert 3 stk i stua og i den ene var det tydelig at noe var gått i fella..... jeg kikket forsiktig inn i den og forventet en kakelakk, men nei det var noe helt annet. En nydelig liten mus satt der og kikket på meg! Stakkars liten, de fire bena satt bom fast. Vi hadde ikke noe annet valg enn å ta livet av den lille skapningen. Heldigvis fikk jeg hjelp av gartneren vår med denne oppgaven. En liten mus er nå i musehimmelen.

 

Ved nærmere sjekk av enda en felle fant vi ett langt tusenbein og mange små innsekter. Så fellene er kommet for å bli i hjemmet vårt. Vi forventer jo endel rare småkryp når vi bor på Madagaskar, men kakelakker er ikke hyggelige dyr. Faktisk er de større en musa vi fanget i dag.

 

Vi tar en ny runde om ett par dager for å sjekke fellene våre......

Halloween

Gabriel som spiderman

 

Da har vi feiret Halloween også her på Madagskar. Siden begge barna er en del av den amerikanske skolen så ble dette feiret skikkelig i år. Dagen begynte med parade på skolen, hvor både barnehage og skolen deltok. Alle barna kom opp på en catwalk klassevis for å vise seg frem. Her var det mange flotte kostymer hekser, mange spidermenn, demoner, prinsesser osv.... til slutt var det lærerne sin tur som også hadde kledd seg ut i flotte kostymer.

 

På ettermiddagen var det trick or treat for barn og voksne. Dette var ett "lukket" arrangement for skolen og veldig amerikansk. Det betyr at det var foreldre til noen av elevene som sto for utdeling av godteri.  Her var sikkerheten veldig viktig. Derfor hadde skolen selv delt ut godteri til de foreldrene som var på kartet, for ja barna fikk kart over hvor de skulle gå. Barna frydet seg og hadde det veldig hyggelig. Mathilde gikk sammen med sine nye venner fra skolen, mens Gabriel gikk sammen med oss foreldre. Mathilde valgte å ikke kle seg ut denne gangen, vi har derfor ikke noe bilde av henne i kostyme.

 

Etter trick or treat og med sekken full av godteri var det fest for alle i barnehagen sine lokaler med film for de større barna. Flott pyntet med masse skumle effekter. Salg av hamburgere, hotdogs, pommes frites, brus osv.....

 

Dessverre endte festen her for oss denne gangen. Gabriel ble brått syk og kastet opp. Den stakkars lille gutten vår var syk ett par dager.

 

Men vi hadde noen hyggelige timer sammen og ikke minst traff vi mange hyggelige foreldre som også var ute å gikk denne ettermiddagen.

 

 

 

 

Fra B til A menneske!

Noe har skjedd med hele familien Markhus Evensen. Vi har alle blitt forvandlet til A mennesker! Vi som kunne sitte på kvelden og kose oss med en god bok eller en film, er nå i seng senest rundt kl 21. Hva er det med luften her på Madagskar som gjør oss så trøtte?

Vi regner med det er alt det nye rundt oss som gjør oss trøtte, kanskje varmen, nytt språk ikke godt å si. Men etter som vi har forstått er dette noe som gjelder mange av misjonærene her på øyen.

Så her i familien legger vi oss altså senest kl 21 og da våkner vi jo også veldig tidlig. Vi er gjerne oppe kl 06 uten problemer. Så hjelper det jo ikke at naboens hane står og hyler utenfor soverommet vårt heller! Passer jo fint å stå opp tidlig når skole og barnehage starter kl 07.45 og språk kurset vår begynner kl 09. Da må vi jo opp tidlig da!

Språkkurs

 

 

Endelig er vi i gang med språkkurs. Vi lærer nå gassisk og har hatt våre første timer i dag. Vi skal ha to dager med introduksjon i gassisk her på Antsirabe for så å fortsette i Antananarivo.Det er absolutt ingen ting ved dette språket som vi kan kjenne igjen fra noen andre språk, så her blir det mye pugging. Men spennende er det og ikke minst nødvendig for å kunne kommunisere med gasserne. De aller fleste har nemlig ingen eller svært liten engelsk kunnskap. Vi ser frem til å kunne det mest grunnleggende og ikke minst kunne føre enkle samtaler.

Men det er gøy å lære ett helt nytt språk!

En hyggelig formiddag på Tsinbazaza!

Hva er vel bedre enn å bli kysset av en lemur som ønsker deg velkommen til Madagaskar! Både store og små hadde gledet seg veldig til å treffe disse flotte dyrene som bare finnes her på denne øyen. Og de er akkurat så fine som vi trodde.  Vi har spist god lunsj sammen med kollegaer ved basseng kanten. Og barna har kost seg i bassenget i flere timer sammen med Jofrid. I morgen går turen til Antsirabe, vi gleder oss til å treffe flere kollegaer. Og til å se mere av denne flotte øyen.


                                Gabriel

                               Mathilde

Endelig er vi her på vakre Madagaskar. Vi er så heldige å ha fått jobb gjennom NMS som misjonærer i Antananarivo. Vi er Jane og Terje og våre to flotte barn Mathilde på 12 år og Gabriel Prince på 5 år.    Vi skal bo i Antananarivo nærmere bestemt Ivandry. Hvor også Mathilde skal gå på den amerikanske skolen.  Gabriel Prince skal også etterhvert gå i barnehage.

Vi starter vår jobb som misjonærer med språkkurs i Gassisk i begynnelsen av november.

Så langt har vi brukt mye tid på å ordne alt det praktiske som må til når man flytter til ett nytt land. Nå bor vi på Isoraka, men skal etterhvert flytte til Ivandry når huset vårt er helt klart.

Mere kommer etterhvert......