Dette har vi ventet på lenge - Ny skole i Ankaboka i Bara området

Det er både spennende og litt flaut å synge for de besøkende i prosjektene

Planting av trær i skolegården. Et passende lass med kumøkk ble raskt skaffet som gjødning. Ungene er virkelig flinke til å jobbe. Ingen som er redde for å bli møkkete på hendene her ihvertfall!

Endelig har vi fått ny skole med fine nye benker 

Velkomst sang på gassisk for å feire besøk og ny skole

Endelig - dette har vi ventet på lenge!

Ny brønn som sikrer vann til skolehagen. Vannstanden på grunnvannet varierer med omtrent 10 meter avhengig av tørke- eller regnsesong.

Det er 60 mil å kjøre fra Antanarivo til Ihusy. Derfra fortsetter ferden sørover i retning tulear. Vi stopper etter en time  i Ranohira for å overnatte, ved inngangen til den fantastiske nasjonalparken Isalo. Derfra drar vi videre og kjører over en time til. Omtrent ved steinen som markerer at det er 36 km til Sakara , tar vi av fra hovedveien. Nå er det ikke bare huller i veien, men en naturlig laget sandvei som er blitt til ved at mange har kjørt samme vei. Noen steder er den god, nesten som å kjøre på fin snø. Andre steder er terrenget mere krevende ,der det er godt å ha store dekk og 4-hjulstrekk. En liten time inn det som ser ut som fullstendig ødemark så dukker en stor landsby opp. Området er blitt ganske rikt etter funn av store mengder safirer . Vi har altså kjørt i nesten 16 timer for å komme til landsbyen Ankaboka i Bara området. Her jobber vi gjennom prosjektet "grønne skoler i Bara". Bara stammen er i stor grad overlatt til seg selv av myndighetene og det er i dette området kvegtyvene har herjet de siste årene. Det er således ikke alle stedene vi trygt kan dra, men hit går det fint å reise.

Kolleger i gronne skoler -Provert, Bara og Shalom på vei til skolebesøk

Kirken hadde en skole som ble ødelagt av syklon. I en periode på 5 år har de nå hatt skole i kirken, med meget blandede erfaringer.Gleden er derfor stor når det nå står en helt ny skole ferdig.En skole skal se ut på en spesiell måte og undervisningen foregå i et klasserom . Møblene har eget navn (dablio) og er bygget på en egen måte der bord og benk henger sammen. Da har man en skikkelig skole. Siden jeg var her sist , så er skolen nå altså ferdig. Landsbyen har søkt om støtte til å bygge ny skole til barna. De har fått tilskudd gjennom prosjektene "grønne skoler" og Provert. Som jobber via den lutherske kirken og forvalter bla.bistandspenger fra Norge. Når en gir tilskudd, så betyr det at landsbyen selv må dekke mye av utgiftene og stå for arbeidet. De har fått hjelp til å kjøpe inn tak, tak konstruksjonen , sement og noe møbler. Resten har landsbyen og foreldrene selv ordnet på dugnad. De har støpt murstein til å bygge, de gravet og båret. Svært mange arbeidstimer er lagt ned i denne nye skolen. Men, så har den blitt flott også. Laget i ekstra sterk murstein med sement innblandet jorden. Det er ekstra høyt under taket , dette for å unngå at det blir altfor varmt under bølgeblikk taket.

Ny skole med stor skolegård og mulighet for utvidelse. Denne skal tåle både syklon og styrtregn i mange år. 

Det er en tydelig stolt leder for skolestyret og foreldregruppen som møter oss. De har nå vist at de er istand til å ferdigstille det de har lovet å gjøre. Vi er mektig imponerte over resultatet. Det blir derfor arrangert et folkemøte for å diskutere videre planer og fremdrift. Det har nemlig oppstått et svært gledelig problem. Med ny skole ønsker svært mange foreldre at deres barn får gå på skolen og lære mere. Skolen er dermed raskt blitt full og det er mange som ikke får plass. Vi diskuterer derfor muligheten for å utvide skolen med et klasserom til og et uteklasserom eller en paviljong. Dette for å sikre flere en skolegang som kan gi nye muligheter for fremtiden til barna. Siden det er et prioritert mål å få flere jenter til å gå lenger på skolen, dannet vi en kvinneorganisasjon. Denne organiseringen håper vi skal styrke kvinnenes plass og mulighet til å være med å bestemme. Kvinnene får ansvar for miljøet på skolen , både det fysiske og psykiske. Dessuten ber vi om assistanse til å lage et program med punkter for å tilpasse skoledriften mere til jentenes behov. Dette var kvinnene veldig fornøyde med og de valgt raskt sin president som selv mennene må lytte til.

Et av målene er at flere jenter skal fortsette lenger på skolen og ikke slutte for giftemål eller jobb fra 11 års alder

Det ble to flotte dager med sang, dans, dekorering av skolen og planting av nye trær. Skolen har fått brønn som det alltid vil være vann i. Dette sikrer gode forhold for å få laget en flott skolehage der elevene kan lære om planter , grønnsaker og trær. Målet er også at det skal kunne dyrkes så mye grønnsaker der at det kan gi litt inntekt til skolen. Det trengs i stor grad siden skolen mangler materiell og lærerne får lite lønn. Foreldrene betaler noe skolepenger , men dette er på ingen måte nok. Lærerne blir derfor svært glade når vi overleverer noen skolebøker,  kladdebøker, sakser , farger , papir og lim. Da kan de selv fortsette å dekorere klasserommene som de selv ønsker.

Nytt hoppetau var veldig populært og ble øyeblikkelig innviet til sang og dans

Vi gleder oss til forsettelsen. Skolen i Ankaboka blir vår nye pilot skole sør på Madagaskar.

Dans og lek i skolegården

Vi håper å se videre forandring når vi kommer tilbake neste gang. Først skal det arbeides for å få finansiering på plass for nye utvidelser og forbedringer.

Lokal lunch med ris og laoka - kylling i olje og tomater. Smaker veldig bra sammen med risjuice.

Spesiell stor vekt legger vi på at skolen vil lage en god skolehage der barna kan få praktisk undervisning sammen med undervisningen inne i klasserommet.

Vi fikk gjordt det nye klasserommet klart med mulighet for å henge opp dekorasjon og materiell. Vanligvis er klasserommene helt frie for materiell på veggene. Vi ønsker å se hva elevene lærer og jobber med på skolen

Takk for besøket og velkommen tilbake