Det er VÅR skole

DET ER VÅR SKOLE – IKKE BARE DERES !

Innblikk i et skolebygg  og en skoles hverdag omtrent 40 km fra Antsirabe , Madagaskar.

2 nye skolebygg er innviet siste året. Foreldrene til barna på skolen har deltatt i planleggingen , byggingen og etter arbeidet med utvidelsen av skolen barna går på. Dette er en bevisst strategi ved de Lutherske skolene nå i senere tid. Det er særdeles viktig at foreldrene får et eier forhold til skolen.  Dersom skolen bare er noe som tilhører kirken og ikke dem er det kanskje ikke så farlig om den blir tatt vare på. Foreldrene blir utforderet og invitert til å bidra med vedlikeholdet av bygningene , ordning med området rundt og andre praktiske oppgaver. Skolen inviterer også foreldrene til tema samlinger og sosiale samlinger. Dette gjøres i stor utstrekning for å øke eier forholdet barna og foreldrene har  i forhold til skolen i nærmiljøet. Skolen blir mye bedre tatt vare på når brukerne har en følelse av at skolen og dens innhold er noe som anngår dem. Ikke bare noe de har fått fra noen andre (bla. gaver gjennom NMS i Norge) og hvor de ikke trenger å bry seg om hvordan bygg , materialer og område blir tatt vare på. Målet er at foreldre og barn skal føle at de er sammen om skolen og dens innhold.

Hvor skal man begynne ?

Jeg er på skole besøk for å få et innblikk i hvordan skolene drives og hvilke utfordringer de står ovenfor.  Som pedagogisk rådgiver i Provert skal jeg særlig se etter potensiale for å bedre undervisningsmåtene , klasserommets utforming  og dekorasjon . På utsiden er det lite eller ingenting som tyder på at her går det 500 barn i alderen 4 til 14 på skolen. Det er i gjennomsnitt 55 barn i hver klasse og det er benk m pult til alle. Skole gården er fint pyntet opp med blomster bed , men altså ingen leke apparater eller annet som kan fortelle om stor avtivitet. Skolen ligger rett ved kirken og det er ingen skilt eller utsmykning som forteller meg at det her er en skole.  Riktignok er det laget noen streker i sanden til en lek, men ellers ikke lett å se at dette er en skole.  Veggene i det første klasserommet jeg besøker er helt tomme. Rommet er meget fullt av pulter m benker og det er mye sand på gulvet  siden vinduer og dører ikke er tette og det blåser inn. Jeg ser lite tegn på  hva klassen jobber med og rommet innbyr ikke til læring slik jeg er vandt til det fra Norge. Men, til min glede er det andre klasserom som deriomot er rikt dekorert både med farger og det klassen har jobbet med. Jeg ser at noen lærere er flinkere til å innrede klasserommet enn andre , noe som gir god mulighet for videre diskusjon. Jeg skal være med og veilede i forhold til hva som er viktig når et klasserom skal innredes og hva en kan ha på veggene for å innby til læring. Det kan f.eks være lurt å ha noen bokstaver og tall på veggen i en klasse som skal lære å lese og regne! I samtale med rektor foreteller han at det de er mest stolte av er disiplinen barna utviser ved å jobbe godt og å gjøre som de får beskjed om , noe han mener viser seg i gode resultater på forrige eksamen. Kanskje er det innholdet i undervisningen og samspillet mellom lærer og elev som er det viktigste , ikke nødvendigvis hvor fint bygget er og at man har det nyeste innen tekniske hjelpemidler. På denne skolen må de f.eks klare seg uten strøm slik at data er helt utelukket i under visningen.

I de neste innleggene skal vi møte elevene ved noen av skolene , deres lærere og barnas foreldre. Jeg jobber med å lære meg gassisk , noe som nok kan gjøre det lettere å få til et godt intervju med noen av brukerne av skolene NMS / FLM driver og støtter.

Mandrapiona -på gjensyn

Terje Evensen, Pedagogisk rådgiver Provert Madagaskar